Våger de?

Men de har også lovt å opprettholde tilbudene til barn, unge og eldre. Rådmannens budsjettforslag inneholder en rekke kutt, kutt som også rammer de nevnte gruppene. Mellom anna foreslår rådmannen å kutte i vaktmestertjenesten for eldre og redusere tilbudet i ungdomsklubbene.

Storfjord kommune sliter med et akkumulert overforbruk som var i ferd med å nærme seg 20 millioner kroner, et overforbruk som brakte kommunen inn på den fryktede Robek-lista. Der finner vi de norske kommunene som ikke har klart å styre egen økonomi på egen hånd, og som må ha Fylkesmannens hjelp. Det kan virke som om Storfjord kommune ikke skal klare å ta inn underskuddet i henhold til planen, og må fortsette sin tilværelse som Robek-kommune i mange år framover. 

Det blir interessant å se hvordan politikerne skal få endene til å møtes denne gangen. Sist klarte de med et nødskrik.

De aller fleste norske kommunene har innført eiendomsskatt. Storfjordpolitikernes begrunnelse for å avvise den, er mellom anna at skatten vil ramme urettferdig. Men her kan kommunene innføre ordninger som ikke rammer de svakeste og de minst bemidlede. Bunnfradrag er ett av virkemidlene. Man kan altså   ordne seg slik at det bare er de med de dyreste boligene og som har råd til å betale, som omfattes av eiendomsskatten. Det har mange kommuner gjort. 

På den måten kan man sørge for at de som har råd, bidrar mer til felleskassa, slik at eldre kan beholde sin vaktmestertjeneste og de unge sin fritidsklubb.

Spørsmålet er om politikerne våger det.