Rusomsorgen snart med i samfunnsregnskapet?

De innfører samtidig den «gyldne regel» Høyere vekst innen Rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg, enn for somatikk på regional nivå i spesialisthelsetjenestene. Opptrappingsplanen for rusfeltet handler imidlertid først og fremst om kommunene, eller om man vil, der man finner de største utfordringene. Når det kommer til rusfeltet, så har det vært, og er et område der alle mener seg å ha et utfyllende bilde av situasjonen. At mediebildet, og til dels gamle forestillinger er misvisende, og kanskje til og med direkte feil på endel punkter, kan være vanskelig for en sosialarbeider å nå frem med. Rusavhengighet er imidlertid komplekse tilstander som involverer fysiske, miljømessige, genetiske og psykologiske forhold. Feiloppfatninger blant politikere, og i det som ofte er et minimalt hjelpeapparat, er dermed svært utbredt når det kommer til Rusfeltet.
 
Feiloppfatninger finner vi selvsagt også blant og pårørende og mennesker som selv sliter med en rusmiddelproblematikk. De sistnevnte har krav på hjelp fra helse og omsorgstjenestene.  Derfor må man som en del av det forebyggende arbeidet innenfor rusomsorgen også arbeide med «systemet», der man må forsøke å heve kunnskapsnivået, og gjøre moderne tanker og forskningsresultater tilgjengelige. Som kommunal ruskonsulent tror jeg derfor at det å gjøre noen tall fra feltet kjent, kan være med på å bevisstgjøre og endre på noen av de mytene som omgir feltet. Jeg vil her hovedsakelig fokusere på alkohol, fordi det er den farligste, og mest utbredte psykoaktive substansen i nord -Troms, og Storfjord kommune, men også fordi den altfor sjelden er omtalt i akkurat de termene.
 
I følge Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) rapport nr 3/2010 skjer 2/3 deler av alle trafikkulykker i en eller annen variant av ruspåvirkning. 25% av alle fallulykker er i alkoholrus, 50% av alle drukningsulykker likeså. I følge alkoholpolitisk håndbok er  60% av voldtektene, 70% av drapene og 80% av volden utført i alkohol påvirket tilstand. I følge NOU 2003:4 kan 20% av alle selvmord tilskrives alkoholbruken i samfunnet, mens mellom 50 000 og 150 000 norske barn vokser opp i hjem med risikofylt alkoholkonsum. Det estimeres at 200 barn fødes med alkoholskader årlig i Norge.
 
Forskningsdirektør Jørgen G. Bramness ved Senter for rus og avhengighetsforskning ved universitetet i Oslo sier at minst 20-30 000 mennesker i Norge har problemer med narkotika, og minst 30-50 000 mennesker har problemer i forhold til reseptbelagte legemidler, mens opp i mot 300 000 har alkoholproblemer i Norge. (Kari Lossius (red.) 2012. Håndbok i rusbehandling.)  Legeforeningen tilkjennegir for øvrig i sitt policydokument «alkohol – vår største helseutfordring» at det anslåtte skadeomfang er minst fire ganger høyere enn den bruken andre rusmidler forårsaker.
 
Forskningen til Sirus kan fortelle oss at 17 pst. av befolkningen har et risikofylt alkoholforbruk. Mest risikofylt drikking finner vi blant menn i alderen 16–50 år. 85 pst. av befolkningen over 18 år har drukket alkohol i løpet av de siste 12 måneder. Det totale alkoholkonsumet er høyere i dag enn i 1993, men det totale alkoholkonsumet, ser ut til å ha flatet ut siden 2008. Tallene viser imidlertid et økende forbruk blant kvinner,  middelaldrende og eldre personer. Her snakker vi altså om alkohol, som også er det klart mest benyttede rusmiddelet i både Nord-Troms og i Storfjord kommune.
Fagmagasinet til Kompetansesenter Rus Nord -Norge fremgår det av samfunnsøkonomiske beregninger at de årlige kostnadene ved alkoholbruk i Norge ligger på hele 18 milliarder kroner. Mens sykefravær er beregnet å koste mellom 1,7 og 1,9 milliarder. Reduksjon i yteevne og kvalitet i arbeidslivet er beregnet til 8,7 milliarder årlig. De samme beregningene estimerer arbeidsledighet forårsaket av alkoholbruk til å koste samfunnet 930 millioner årlig, Til disse regnestykkene kan det også tilføres at en økning i alkoholkonsumet på 1 liter pr. innbygger, estimeres til å medføre en økning i sykefravær blant menn på 13% (Moan og Nordstrøm 2009).
 
I tillegg til det ovenfor nevnte kommer andre mer og mindre kjente rusmidler, reseptbelagte, så vel som totalt ulovlige. Det er derfor all mulig grunn til å begynne å inkludere rusomsorgen i de virkelig store samfunnsregnestykkene. Forebygging virker, men det koster penger med gode tjenester i kommunene. Likevel, det koster, og vil koste oss som samfunn langt mer å la være. WHO beregner alkohol til å være den nest største grunnen til sykdom og tidlig død. Vi som arbeider i rusomsorgen ønsker derfor opptrappingsplanen velkommen til et felt, der mange kommuner har klart å "spare" på innsatsen, til tross for klare signaler om styrking over flere år nå.