Økonomistyring i Storfjord over tid

 Det er samtidig partiets” forklaring” og unnskyldning på manglende resultater for de siste fire årene. Er beskyldningene riktige, eller er det hersketeknikk og bortforklaring av egen udugelighet og mangel på gjennomføringskraft?
I økonomistyring er de lange linjer viktige. Kommunens politiske ledelse må også være i stand til å gjøre riktige strategiske valg. De må ha evne til ”å lese” kommunens økonomiske rammer, og fram for alt, til å utnytte de vesentlige, statlige finansieringsmuligheter på rett tid, på en god måte, etter hvert som statlige (velferds-) reformer gjennomføres.
Hva kjennetegner Storfjord i økonomisk forstand sammenliknet med tilsvarende kommuner? Etter at energiloven ble endret med ”frislippet” på begynnelsen av 1990-tallet, kom Storfjord etter hvert til å ”surfe” på en økonomisk bølge gjennom skatte- og inntektsbaserte kraftinntekter som har variert mellom + 5 og + 20 mill kr i året. I dag har kommunen ca 15 mill kr mer i ramme enn sammenliknbare kommuner. Det skulle tilsi at Storfjord, i økonomisk forstand, har rom for å legge seg på et høyere nivå, og dermed være mer attraktiv enn andre.
Et område som har preget Storfjord kommunes økonomiske situasjon i svært stor grad siden 1990-tallet, er knyttet opp til ”sykehjemsreformen” fra 1988. Denne reformen overførte ansvaret for drift av somatiske sykehjem fra fylket til kommunen, og satte kommunen i førersetet når det gjaldt planlegging, bygging og drift. Storfjord kommune hadde et godt utgangspunkt, fordi kommunen gikk inn i reformen med få institusjonsplasser og en etter den tid godt utbygd hjemmebasert tjeneste.
Dessverre valgte kommunen, under politisk ledelse av Arbeiderpartiet, en dyr og dårlig løsning. For det første valgte man to sykehjem, hvorav et lite med høye enhetspriser. Dernest valgte man å bygge opp institusjonsbasert omsorg, med utvidelse fra ca 14 til 26 plasser. Det ga en sykehjemsdekning på 52 %; mer enn det dobbelte av normen på 25 %. For å få dette til flyttet man ressurser fra hjemmebaserte tjenester til institusjon. Kort sagt, alt som kunne gå galt gikk galt. Det økonomiske resultatet av dette var at kommunen ”kastet bort” en betydelig del av sin økonomiske frihet. Over perioden 1992-2011 utgjør ”feilbruken” ca 150 mill kr netto. Beløpet kunne ha vært mye bedre utnyttet.
Med en ny politisk posisjon fra 2003, med ordfører fra Sp, ble det satt i gang et arbeid som resulterte i planen ”Borte bra – Hjemme best”. Denne ble retningsgivende for omlegging fra institusjonsbasert til hjemmebasert omsorg. Da minket behovet for institusjonsplasser, slik at kommunen kunne komme ned på det nasjonale normtallet. Det ble bedre og billigere omsorg. Nedlegging av omsorgssenteret i Skibotn skjedde under neste politiske regime, se nedenfor.
Et annet område må nevnes. Det er det manglende vedlikehold av anlegg og bygningsmasse. Over tid har dette resultert i forfall, som før eller senere måtte gi store kostnader til oppgradering. Kommunens økonomisk førende prinsipp utover 1990-tallet og inn i det nye årtusenet, var at man ikke skulle investere/oppgradere for mer enn man betalte ned i avdrag. Det magiske tallet var 3 mill kr årlig. Dette var på langt nok nær til å opprettholde standarden. Da den politiske posisjonen ble endret i 2003, var situasjonen ganske dramatisk. Rådhuset var i forfall, skoler, barnehager og boliger likeså. Teknisk drift, inkludert kommunale veier, gikk på sparebluss. Kort sagt var kommunen meget ”shabby”. Arbeiderpartiet må ta hovedansvaret for forfallet.
Det er helt riktig at posisjonen fra 2003 økte bevilgningene til teknisk drift/anlegg og oppgradering av bygninger vesentlig. I all hovedsak skjedde dette ved bred politisk enighet, med unntak av NAV- bygget. Og der handlet uenigheten ikke om etablering, men om lokalisering.  
En kan også lese økonomistyring ut fra nøkkelindikatorer.
Samlet endring i fondsavsetninger for perioden 2003 -2011 var på + ca 8 mill kr. Næringsfondet ble i samme periode økt fra 600 000 til ca 3.5 mill kr. Samlet netto driftsresultat for årene 2003 -2011 var på minus 1 mill kr. I det beløpet er medtatt til sammen minus 12 mill kr for 2010/2011. For årene 2003-2009 var samlet regnskapsresultat på + 3 mill kr. Året 2010 og -11 ga negativt resultat med ca 10.5 mill kr. Dette skyldtes i det vesentlige to forhold. For det første sviktet momskompensasjon for investeringer på grunn av forsinkelser. Disse pengene er ikke borte, men ligger nå i finansiering av investeringer. Dernest gikk salg av konsesjonskraft vesentlig ned på grunn av lavere kraftpriser. Samlede kraftinntekter, eks konsesjonsavgift, har i perioden 2005 - 2015 variert mellom 9 mill kr (2005), 20 mill kr (2009)og bare 13,8 mill kr 2010. For 2014 lå de på 14.6 mill mens budsjettet for 2015 er på 13.1 mill kr.
Variasjoner i kraftinntekter kan vanskelig legges den til enhver tid sittende politiske posisjonen til last. Det den kan kritiseres for er at man ikke har beregnet eller spådd inntektene godt nok, eller at man ikke har laget buffere store nok.
Storfjord Senterparti må gi honnør til den nå sittende politiske posisjonen, med ordfører Sigmund Steinnes i spissen, for et godt økonomisk tiltak. Det gjaldt den midlertidige stengingen av omsorgssenteret i Skibotn, som i det siste hele driftsåret 2011 hadde et nettoforbruk på over 10 mill kr. Muligheten til å stenge var gitt av den foregående posisjonen gjennom omsorgsplanen, ”Borte bra - Hjemme best”. Det viste seg at denne vellykkede endringen, reduserte behovet for institusjonsplasser, slik at det gikk ganske så greit. Derved kom Storfjord Ap i realiteten inn på den linje som Storfjord Sp hadde kjempet for helt siden slutten av 1980-tallet, et sykehjem og hjemmebaserte tjenester.
Derfor er det så trist at den nå sittende posisjonen vil spille bort muligheten til å gjøre kommunen attraktiv for store innbyggergrupper, ved på ny å trappe opp institusjonsomsorgen, knyttet til et nytt og stort sykehjem som kommunen ikke trenger før om mange år, og som med sikkerhet er dårlig økonomisk styring. Storfjord Ap sin profil vil føre Storfjord kommune inn i en økonomisk katastrofe når eldrebølgen kommer.
Kostnaden med etablering av sykehjemmet i Skibotn med 29 plasser, ca 13 mill kr ut over dagens nivå, vil effektivt hindre nye og nødvendige tiltak, og tvinge kommunen til nye kutt.
Lærdommen kan være at man kanskje skal være litt ydmyk med å beskylde sine politiske motstandere for noe som det er mer enn tvilsomt at man har dekning for, særlig når man selv har dokumentert manglende evne over lang tid. Da blir hersketeknikk og politisk udugelighet svaret!
Dersom du ønsker gode og framtidsrettede tjenester i Storfjord, stem på Senterpartiet!