Folkemote-LHL
Over 100 personer deltok på folkemøtet om kommunereformen i Skibotn i ettermiddag.

Kommunereformen engasjerer

SKIBOTN går for Kåfjordalternativet.

 

Det kom tydelig fram på folkemøtet om kommunereformen som Storfjord kommune arrangerte  på LHL i ettermiddag. Men det er ikke blant alternativene på stemmeseddelen som storfjordingene kan bruke ved den rådgivende folkeavstemninga 6. juni. Der finnes det bare tre alternativer: Sammenslåing med Tromsø, å bestå som egen kommune, eller blank.

 

De som hadde ordet i debatten etter ordførerens orientering, var sterkt misfornøyd med alternativene. 

– Å stemme blankt betyr ingen ting, mente blant andre Geir Varvik, som har deltatt i forhandlingsutvalget. Han viste til at Høyre og Arbeiderpartiet i formannskapet ønska å ha med Lyngen- og Kåfjordalternativet på stemmeseddelen, men var blitt nedstemt.

 

Ifølge ordfører Knut Jentoft så det lenge ut til at det skulle lykkes å få en intensjonsavtale om Lyngenalternativet (Storfjord, Kåfjord og Lyngen), et altarnativ som mange tydeligvis ønsker. Det hele stranda fordi Lyngen-ordfører Dan-Håvard Johnsen la ned veto da man ikke ble enige om at Lyngseidet skulle bli senteret i den nye kommunen.

 

– Et barnslig utspill av Lyngen-ordføreren, mente Geir Varvik, som beklaga at det ble slik.

 

Etter dette bruddet har Skibotn Arbeiderlag foreslått  at Skibotn overføres til Kåfjord kommune. I dag leste Sigmund Steinnes opp et skriv fra Rasmus Engstad, der også  han argumenterer for denne løsninga. I dagens folkemøte lanserte Sigmund Steinnes tanken om Kåfjord og hele Storfjord som et alternativ.

 

Ved en prøveavstemning på møtet stemte så å si alle for sammenslåing med Kåfjord, mens omtrent ingen ville gå for Tromsø-alternativet. Det var også liten entusiasme for Storfjord som egen kommune. Finn-Hugo Karvonen mente sogar at kommunen burde legges ned og området innlemmes i Kåfjord kommune.

 

Møtet i dag samla godt over 100 personer, og er det siste av i alt tre folkemøter om kommunereformen.

 

Nå skal det altså være rådgivende folkehøring 6.juni. To uker senere skal kommunestyret fatte vedtak, før saka sendes til Fylkesmannen. Fylkesmannen skal i sin tur lage innstilling til regjeringa, og kan i prinsippet tegne Troms-kartet akkurat slik han vil, uten omsyn til folkehøringer og kommunestyrevedtak. 

 

Det var nettopp det fylkesmann i Buskerud, Helen Bjørnhøy, nylig gjorde i sitt fylke. 

 

 
Skriv et innlegg
       *

  • Kommunereformen - Tromsø og nabokommunene
    Skrevet av Harald Ryeng (harald AT hryeng DOT no) [2016-05-25]
    Så vidt jeg har skjønt er det fylkesmannen som skal tegne det nye kommunekartet.
    La oss da håpe at han ikke går i den samme fella som i 1964 da Tromsø kommune ble utvidet til å omfatte deler nabokommunene også. Tromsø kommune har ikke komet seg overvoksesmertene fra den gang.Det virker som om de er livredde for å utvikle fastlandsdelene.
    Tromsø er et forvokst fiskevær på en knøttliten øy, og politikerne der synes å mangle evnen og viljen til å utvikle kommunen utenfor denne øya, og hvis det skjer noen utvikling, skjer denne bare utover på Kvaløya.
    Det er bare å se på farsen med innfartsveien gjennom Ramfjord. Ramfjord og Ullsfjord er stebarn i Tromsø, og hadde det vært et «barnevern» for kommuner, ville stebarna ha blitt fratatt Tromsø.

    Kanskje er det fornuftig å se fullstendig bort fra dagens kommunegrenser og tegne helt nye kommuner uavhengig av dem. Kanskje bør fylkesmannen se på hvordan kommunene har vært i stand til å forvalte sine utkanter ved en ny grensedragning.

    Nå synes det som om Lyngen og Storfjord ikke vil gå sammen med Tromsø. Det er riktig, ikke noen fordele å hente i det hele tatt, kanskje snarere det motsatte.
    Derimot ville det være bra å få en stor landkommune utenfor bykommunegrensen. Storfjord, Lyngen og Karlsøy bør gå sammen om en slik løsning, og de bør fravriste Tromsø stebarnene. Tromsøs yttergrense inne på fastlandet bør trekkes ved Sandvikeidet. Tromsøparlamentarikerne har i årevis vist at de ikke er modne for Ramfjord – uavhengig av politisk farge.
    Ramfjord og Ullsfjord ville kunne bli vekstsoner i en slik landkommune. Lyngen ville kunne få en god grunn til å kreve vei til Tromsø. Det er riktignok en vei, fv 91, men vei og vei, fru Blom. Jeg har kjør det meste av den på begge sider av Ullsfjorden, og betegnelsen vei er svært nær en overdrivelse.
    Lyngseidet ville også kunne få vei langs fjorden innover til Oteren, ikke bare et gammelt kjerrespor.

    Administrasjonssenterets beliggenhet? Egentlig uvesentlig i en stadig mer digitalisert verden. Kanskje Svensby ville være et passende tilholdssted, eller Jøvik -Skarmunken. De eksisterende administrasjonsentrene kan fungere som tjenestetorg i den grad slike trengs. Kommunestyret kan møtes på ulike steder i den nye kommune slik at det blir kjent med forholdene i de ulike delene.

    Økonomi? Vel, det blir neppe store forandringer uansett dersom man ikke greier å utvikle et såkalt bærekraftig næringsliv (lønnsomt?). Staten lokker med større tilskudd, men det er jo heller ingen sikker sak. Det som må til, er tilrettelegging for etablering av næringer og arbeidsplasser og bosetting. Det er næringsliv og arbeidsliv som er grunnlaget for alt det andre.

    Jeg håper Lyngen, Storfjord og Karlsøy kan sette seg til forhandlingsbordet igjen. Tromsø kan få være bisitter.


  • Kommunereformen og lokalt nærsyn
    Skrevet av Harald Ryeng (harald AT hryeng DOT no) [2016-05-23]
    Jeg ser ikke lyst på utviklingen. Det skyldes først og fremst at fremtredende kommunepolitikere ser ut til å være plaget av lokal nærsynthet eller kanskje til og med svaksynthet på grensen til blindhet.
    De evner bare å se sin egen lille bygd i dette store nye. Kommunesenteret må ligge hos oss. Alle veier må føre til oss.
    De verste er tromsøpolitikerne som tror at alt må skje på den vesle fluelorten av en øy som heter Tromsø. I løpet av de årene Kvaløya og de andre øyene og fastlandskommunene Ramfjord og Ullsfjord har vært en del av Tromsø, har det skjedd kun en sentralisering og konsentrasjon av tjenester til Tromsøya, ingen utvikling den andre veien. Det bærer hele dette nordnorske landskapet preg av med forfalne og nedfalne fjøs og naust.

    Det er imidlertid ikke noe bedre i andre kommuner. Den lokale svaksyntheten synes å være universell. Det er den tragiske sannhet overalt. Alt skal skje ved vårt postkassestativ.

    Tenk om bygdepolitikerne kunne sette seg ned og skissere en regional plan – gjerne (les: helst) som en nedfelt forpliktelse - for hvordan den nye kommunen skal se ut, istedenfor å krangle om uvesentligheter.
    Rådhusets beliggenhet er en detalj. Vesentlig derimot er evnen til å se utover hele kommunen derifra ut til den ytterste utkant og gjøre det som trenges for hele det landkapet.
    Tenk om de kunne se for seg vekst og framgang i alle utkantene av den nye kommunen, ikke bare hjemme hos meg. Litt visjonær tenkning hadde vært fint.
    Da kunne denne reformen bli til noe, men som det ser ut nå, med bare løse uforpliktende sonderinger som vi skal stemme over, kan vil like godt la være å gå videre.
    Jeg har faktisk mer tro på julenissen.


  • Skibotn og Kåfjordalternativet
    Skrevet av Harald Ryeng (harald AT hryeng DOT no) [2016-05-21]
    Har lest Rasmus Engstads leserbrev om kommunereformen. Jeg må gi mannen litt ros. At han tør! Det han skriver er jo en ren tilståelse av hvordan han og Skibotn Arbeiderlag har drevet politikk gjennom alle år, og på det grunnlag går de til det skritt å fri til Kåfjord om innlemmelse av Skibotn.
    Han (Rasmus) flyttet i unge år fra Oteren til Skibotn. Med seg i bagasjen hadde han en agg til Hatteng – hvorfor vet han selv. Derfra gjorde han det til en hovedoppgave å føre sin vendetta mot Hatteng, og fikk lydhøre tilhengere i Skibotn Arbeiderlag. Sammen gjorde de alt de kunne for å motarbeide kommunesenterbygda på alle vis, og fikk visst også med seg noen fra de andre arbeiderlagene...

    I Det norske Arbeiderparti har hovedparolene vært samhold og solidaritet: By og bygd hand i hand, men ikke i Storfjord. Hvorvidt det skyldes språkforstyrrelser på grunn av flerspråkligheten her, skal være usagt, men i alle fall ble disse fine mottoene til moderpartiet omskrevet til bygd mot bygd, mann mot mann, og hovedparolen i Storfjord arb.., men jeg mener, Skibotn arbeiderlag, ble til Splitt og hersk i den skjønneste machiavellistil. Det er jo det de har gjort gjennom årtier – revet kommunen i to, eller kanskje til og med tre. Ikke noe samhold og solidaritet her, takk!

    Rasmus Engstad klager over «de der inne» som er så håpløse, hattengdominansen, som han kaller barnet, som bruker sitt flertall til å være mot alt Skibotn Arbeiderparti foreslår, og som motarbeider stakkars Skibotn så råttent. Ser han ikke at det er jo det de er blitt oppdratt til i de sosialdemokratiske rekker i hele etterkrigstiden – hans egne disipler. De gir blaffen i hva både Skibotn Arbeiderlag og andre mener og foreslår.
    Han klager videre over bygdekrangelen som er oppstått, men han synes å ha glemt at han selv er hovedarkitekten! Bygdekrangelen var på sitt høyeste da Storfjord Arbeiderparti hadde rent flertall i kommunestyret, og han selv var ordfører. Bygd mot bygd, mann mot mann i god sosialdemokratisk ånd.

    Møter i Skibotn Arbeiderlag synes å ende i en og samme konklusjon hver gang: Skibotn har ikke fått....
    Saken er imidlertid at Skibotn er vel den bygd av alle Storfjords bygder som har auset mest ut av fellesskapets kasse; jeg nevner i fleng: vannforsyning til flere millioner (dog nesten ubrukelig), molo og båthavn, sentrumsutbygging til mange millioner, i en mager Robek-tid...
    -- men så lenge Skibotn ikke har fått alt alene, har Skibotn ikke fått...

    Så skjer det at Skibotn arbeiderlag stiller til årsmøte med «fakta» om sykehjemssaken som de andre arbeiderlagsmedlemmene ikke kjenner til. Disse føler seg ført bak lyset og djupt såra og vonbrotne bryter ut av partiet og danner egen liste. De markedsfører sitt syn på saken og vinner valget. Partieminensene Rasmus og Sigmund føler seg forrådt av dem de har kastet smuler til gjennom årene for å demme opp mot den innbilte hattengdominansen...
    Ikke helt forståelig: Utbryterne, også kalt Tverrlista, viser jo bare at de fortsatt er gode sosialdemokrater. De gir blaffen i Rasmus, Sigmund og Skibotn og alle andre og styrer etter sitt hode.

    Så går Rasmus og Sigmund og «alle» på Skibotn til det skritt å ville ha løsrivelse fra Storfjord og tilbyr sitt medlemsskap i det kåfjordske samfunn. Tro om kåfjordingene vil ha dem når de får lest og sett hva Rasmus egentlig sier...
    Skibotn er en utkantbygd i Storfjord – selv om det er den største bygda – likevel bare en utkantbygd. Det vil den fortsette å være i Kåfjord også, om så skulle bli...
    Jeg lurer på hvor lang tid det vil gå i nykommunen før de begynner å tyte: Skibotn har ikke fått... Spennende blir det å se om de får noe mer enn her...
    Jeg ønsker Kåfjord og Skibotn lykke til med samboerskapet.



Skrevet av: Tore Figenschau 19. mai 2016