Folkemote-LHL
Over 100 personer deltok på folkemøtet om kommunereformen i Skibotn i ettermiddag.

Kommunereformen engasjerer

SKIBOTN går for Kåfjordalternativet.

 

Det kom tydelig fram på folkemøtet om kommunereformen som Storfjord kommune arrangerte  på LHL i ettermiddag. Men det er ikke blant alternativene på stemmeseddelen som storfjordingene kan bruke ved den rådgivende folkeavstemninga 6. juni. Der finnes det bare tre alternativer: Sammenslåing med Tromsø, å bestå som egen kommune, eller blank.

 

De som hadde ordet i debatten etter ordførerens orientering, var sterkt misfornøyd med alternativene. 

– Å stemme blankt betyr ingen ting, mente blant andre Geir Varvik, som har deltatt i forhandlingsutvalget. Han viste til at Høyre og Arbeiderpartiet i formannskapet ønska å ha med Lyngen- og Kåfjordalternativet på stemmeseddelen, men var blitt nedstemt.

 

Ifølge ordfører Knut Jentoft så det lenge ut til at det skulle lykkes å få en intensjonsavtale om Lyngenalternativet (Storfjord, Kåfjord og Lyngen), et altarnativ som mange tydeligvis ønsker. Det hele stranda fordi Lyngen-ordfører Dan-Håvard Johnsen la ned veto da man ikke ble enige om at Lyngseidet skulle bli senteret i den nye kommunen.

 

– Et barnslig utspill av Lyngen-ordføreren, mente Geir Varvik, som beklaga at det ble slik.

 

Etter dette bruddet har Skibotn Arbeiderlag foreslått  at Skibotn overføres til Kåfjord kommune. I dag leste Sigmund Steinnes opp et skriv fra Rasmus Engstad, der også  han argumenterer for denne løsninga. I dagens folkemøte lanserte Sigmund Steinnes tanken om Kåfjord og hele Storfjord som et alternativ.

 

Ved en prøveavstemning på møtet stemte så å si alle for sammenslåing med Kåfjord, mens omtrent ingen ville gå for Tromsø-alternativet. Det var også liten entusiasme for Storfjord som egen kommune. Finn-Hugo Karvonen mente sogar at kommunen burde legges ned og området innlemmes i Kåfjord kommune.

 

Møtet i dag samla godt over 100 personer, og er det siste av i alt tre folkemøter om kommunereformen.

 

Nå skal det altså være rådgivende folkehøring 6.juni. To uker senere skal kommunestyret fatte vedtak, før saka sendes til Fylkesmannen. Fylkesmannen skal i sin tur lage innstilling til regjeringa, og kan i prinsippet tegne Troms-kartet akkurat slik han vil, uten omsyn til folkehøringer og kommunestyrevedtak. 

 

Det var nettopp det fylkesmann i Buskerud, Helen Bjørnhøy, nylig gjorde i sitt fylke. 

 

 
       *      *

  • Kommunereformen - Tromsø og nabokommunene
    Så vidt jeg har skjønt er det fylkesmannen som skal tegne det nye kommunekartet.
    La oss da håpe at han ikke går i den samme fella som i 1964 da Tromsø kommune ble utvidet til å omfatte deler nabokommunene også. Tromsø kommune har ikke komet seg overvoksesmertene fra den gang.Det virker som om de er livredde for å utvikle fastlandsdelene.
    Tromsø er et forvokst fiskevær på en knøttliten øy, og politikerne der synes å mangle evnen og viljen til å utvikle kommunen utenfor denne øya, og hvis det skjer noen utvikling, skjer denne bare utover på Kvaløya.
    Det er bare å se på farsen med innfartsveien gjennom Ramfjord. Ramfjord og Ullsfjord er stebarn i Tromsø, og hadde det vært et «barnevern» for kommuner, ville stebarna ha blitt fratatt Tromsø.

    Kanskje er det fornuftig å se fullstendig bort fra dagens kommunegrenser og tegne helt nye kommuner uavhengig av dem. Kanskje bør fylkesmannen se på hvordan kommunene har vært i stand til å forvalte sine utkanter ved en ny grensedragning.

    Nå synes det som om Lyngen og Storfjord ikke vil gå sammen med Tromsø. Det er riktig, ikke noen fordele å hente i det hele tatt, kanskje snarere det motsatte.
    Derimot ville det være bra å få en stor landkommune utenfor bykommunegrensen. Storfjord, Lyngen og Karlsøy bør gå sammen om en slik løsning, og de bør fravriste Tromsø stebarnene. Tromsøs yttergrense inne på fastlandet bør trekkes ved Sandvikeidet. Tromsøparlamentarikerne har i årevis vist at de ikke er modne for Ramfjord – uavhengig av politisk farge.
    Ramfjord og Ullsfjord ville kunne bli vekstsoner i en slik landkommune. Lyngen ville kunne få en god grunn til å kreve vei til Tromsø. Det er riktignok en vei, fv 91, men vei og vei, fru Blom. Jeg har kjør det meste av den på begge sider av Ullsfjorden, og betegnelsen vei er svært nær en overdrivelse.
    Lyngseidet ville også kunne få vei langs fjorden innover til Oteren, ikke bare et gammelt kjerrespor.

    Administrasjonssenterets beliggenhet? Egentlig uvesentlig i en stadig mer digitalisert verden. Kanskje Svensby ville være et passende tilholdssted, eller Jøvik -Skarmunken. De eksisterende administrasjonsentrene kan fungere som tjenestetorg i den grad slike trengs. Kommunestyret kan møtes på ulike steder i den nye kommune slik at det blir kjent med forholdene i de ulike delene.

    Økonomi? Vel, det blir neppe store forandringer uansett dersom man ikke greier å utvikle et såkalt bærekraftig næringsliv (lønnsomt?). Staten lokker med større tilskudd, men det er jo heller ingen sikker sak. Det som må til, er tilrettelegging for etablering av næringer og arbeidsplasser og bosetting. Det er næringsliv og arbeidsliv som er grunnlaget for alt det andre.

    Jeg håper Lyngen, Storfjord og Karlsøy kan sette seg til forhandlingsbordet igjen. Tromsø kan få være bisitter.


  •  Kommunereformen og lokalt nærsyn
  •  Skibotn og Kåfjordalternativet