
Dreper ikke alt liv
Plantegifta rotenon:
SKIBOTN / SIGNALDALEN – Rotenon dreper ikke alt liv ved bruk i ei elvebehandling.
![]() |
Pål Adolfsen. Foto: Veterinærinstituttet. |
Det fastslår Pål Adolfsen, prosjektleder Veterinærinstituttet «Gyrobekjempelse i Skibotnregionen».
I vår reportasje i høst skrev vi at rotenon dreper alt liv.
– Dette er en faktafeil og misforståelse som dessverre alt for ofte blir gjentatt, skriver Pål Adolfsen i en epost til iStorfjord.
Adolfsen viser til at for- og etterundersøkelser i en rekke behandlede vassdrag har vist at den vannlevende faunaen raskt reetableres med like stort artsdiversitet og tetthet som før behandlinga.
– Reetableringa går av seg selv med utgangspunkt i overlevende individer og egg, driv av bunndyr og larver fra strekninger oppstrøms behandlingsområdet, innsekter som er i flyvefase under behandlinga og som legger egg etter behandling, samt innsekter som flyr inn fra nabovassdrag og ubehandlede strekninger. Fiskeslag som finnes oppstrøms behandlingsområdet (steinsmett, lake, harr) vil naturlig reetableres ovenfra og fiskeslag som finnes i sjøen og brakkvannsområdene (stingsild, ål og skrubbe) reetablerer elva nedenfra. Det er derfor bare laks, sjørøye og sjøørret som er avhengige av genbank og reetablerings-arbeid for å ivareta de stedegne stammene, skriver Adolfsen.
Kartlegger
Veterinærinstituttet driver og kartlegger de to vassdragene i Storfjord som skal rotenonbehandles for å utrydde lakseparasitten gyrodachtylus salaris.
Ifølge Adolfsen er det meste av Skibotnvassdraget og den øvre tredelen av Signaldalelva allerede kartlagt.
– Vinteren kommer til å bli brukt til å ferdigstille kart og behandlingsplaner for de områdene vi har kartlagt så langt. Neste sommer og høst blir en hektisk feltsesong for å ferdigstille kartlegginga og videreføre bevaringsarbeidet for fiskestammene, forteller Adolfsen, og føyer til at det trolig vil bli avholdt lokale informasjonsmøter i forkant av neste års feltsesong.
Hovedstrategien
Ifølge Adolfsen er hovedstrategien ved behandlinger mot G. salaris å drepe all vertsfisk. I Skibotnergionen betyr dette laks og røye på de infiserte elvestrekningene. I tillegg doseres det i første behandlingsår en noe sterkere dose for også å drepe gyrodactylus. Dette for at det ikke skal sitte levende gyrodactylus på død fisk, som kan smitte fisk som vandrer opp i elva like etter behandlingen. Gyrodactylys er helt avhengige av verten sin for å overleve, men kan ved lave vanntemperaturer leve inntil noen få dager uten vertsfisken eller på død fisk. Andre behandlingsår er antallet eventuelle overlevende parasitter så lavt at dette ikke er en problemstilling. Det doseres derfor ofte til en noe svakere rotenon-konsentrasjon det siste behandlingsåret.
– Det er viktig for oss å få fram fakta omkring dette når vi planlegger behandlinger i en ny region. Selv om det er en drastisk metode å fjerne all fisk fra de infiserte vassdragene, er det viktig å få fram at elva ikke blir helt livløs av den grunn, sier han, og føyer til:
– Vi har hatt noen fine uker med feltarbeid i regionen i sommer og høst og et meget godt samarbeid med lokale interesser. Vi er i utgangspunktet ganske bortskjemte med å ferdes i de flotteste elvene og dalene Norge har å by på, og Skibotndalen og Signaldalen står ikke tilbake for noen av de stedene vi har jobba tidligere. Regionen har en vassdragsnatur som det er god grunn til å ta godt vare på!