Vil bevare krigsminner

Riksantikvren mener at for en gjennomsnittlig stor kommune kan tre til fem minner være at anslag, men kommunen kan gjeme velge ut flere krigsminner dersom det er ønskelig. 

– Mens enkelte kommuner allerede har arbeidet mye med kulturminner fra andre verdenskrig, vil det være nybrottsarbeid for andre. Det er ikke realistisk at vi skal få en fullstendig oversikt over krigsminnene, men kartleggingen vil likevel være et viktig bidrag til en langsiktig bevaring og formidling av krigsminner, skriver riksantikvaren i et brev til landets ordførere.

– Kunnskap, opplevelse og bruk er sentrale verdier som kan ligge til grunn for utvalget, og kulturminnene kan gjeme egne seg for skilting, formidling og tilrettelegging for besøk. For å sikre bredde i utvalget, oppfordres kommunen til å ha fokus på kulturminner som representerer ulike deler av krigshistorien. Lokale historielag og museer har mye kunnskap, og kan være en nyttig samarbeidspartnere i arbeidet, skriver riksantivaren.

I brevet vises det til at det i år er 75 år siden Norge ble okkupert, og 70 år siden frigjøringa. 

– Mange av de fysiske sporene fra den andre verdenskrigen er forsvunnet, eller er i ferd med å forsvinne. Manglende oversikt over kulturminner fra krigen øker faren for at viktige historiske spor blir ødelagt. Klima- og miljødepartementet og Riksantikvaren inviterer derfor norske kommuner til å løfte fram kulturminner fra andre verdenskrig. Med satsinga ønsker vi å sikre bedre kunnskap om krigsminner gjennom registrering, formidling og mobilisering til ny bruk, heter det i brevet. 

Med et krigsminne i denne sammenheng mener riksantikvaren fysiske spor etter hendelser fra andre verdenskrig. Eksempler kan være bygg, anlegg eller landskap som er knytta til hendelser i landet under andre verdenskrig - fra krigshandlinger eller dagligliv. Krigsminnene kan være bygg og konstruksjoner som ble oppført under krigen, eksisterende anlegg som fikk særskilte funksjoner under krigen eller landskap med spor som gir oss kunnskap om hendelser under krigen. 

I Storfjord fantes det til ganske nylig flere slike bygg. Tyskbrakka som etter krigen huset kommunens administrasjon - Nürnberg – ble revet i all hast. Samme skjebne fikk Lyngenfjord hotell, som var sete for tyske 6. bergjegerdivisjon i Storfjord. 

Det siste monumentale minnesmerke som står igjen, er Vanntårnet, som også står i fare for å bli revet.

Om det har vært liten forståelse for å bevare nevnte krigsminner, arbeides det nå med en plan for å frede krigsminner i fjellomrdene i Kitdalen og Skibotndalen. Det er fylkeskonservator Anne Karine Sandmo som har stått i spissen for dette arbeidet, og en søknad om fredning ligger nå inne hos riksantikvaren.