Videregående opplæring i Troms – utvikling eller avvikling?

Av Benedicte H. Lilleng, plasstillitsv. Utdanningsforbundet ved Nordkjosbotn vgs

BenedicteLilleng-1
Benedicte H. Lilleng. Foto: Privat.

Fylkesrådet i Troms vil legge ned det videregående skoletilbudet på Nordkjosbotn for ungdommer fra Balsfjord, Storfjord og Lyngen. Sentraliseringslysten er påtrengende i høringsforslaget, og økonomien skal være middelet mot målet. Blir forslaget vedtatt, venter hybeltilværelsen for majoriteten av 15-åringene fra disse tre kommunene. 

Høringsforslaget er bedrøvelig lesning. Ved å legge ned tilbud om helse- og oppvekstfag, helsearbeiderfag, restaurant- og matfag og teknikk og industriell produksjon (TIP), vil den logiske konsekvensen bli at skolen legges ned. Fylkesrådet spår at distriktsskoler under en viss størrelse ikke vil opprettholde kvalitet i framtiden. Dette begrunnes med at kvalitet henger sammen med antall paralleller på samme programområde. Om studiespesialisering står det at: «rasjonelt driftsgrunnlag bør i utgangspunktet være minst 3 paralleller på Vg1».  Det er betenkelig at fylkesrådet setter likhetstegn mellom kvantitet og kvalitet, og vi undrer oss over hvilket pedagogisk læringssyn de bygger denne argumentasjonen på. I innledningen står det at det må vurderes om «tilbudet er bærekraftig over tid». En «bærekraftig skole» er en skole som bærer elevene fram til å bli gode samfunnsborgere og arbeidstakere. Det er vårt mandat som skole, og det lykkes vi godt med. 

Økt frafall og større forskjeller

Den foreslåtte raseringen av utdanningstilbud i Troms, vil trolig føre til økt frafall og større forskjeller. Veien til voksenlivet blir ikke like enkel dersom man kommer fra en distriktskommune. Noen ungdommer klarer seg fint hjemmefra som 15-åringer, og de heldigste har også foreldre som kan betale for seg. Andre ungdommer har behov for å bo hjemme i så ung alder. Majoriteten av elevene ved Nordkjosbotn vgs bor hjemme, med den oppfølgingen og tryggheten det ofte innebærer. Skolen har et lavt frafall av elever sammenlignet med snittet for resten av fylket. Skoleåret 2012-2013 var frafallsprosenten på 3,20 %. Gjennomsnittet i Troms fylke lå på 4,8 % frafall. I følge en rapport som Ipsos MMI utførte på vegne av Senter for IKT i utdanningen og Troms fylkeskommune, koster et frafall i videregående skole samfunnet nærmere én million kroner. I den beregningen er det ikke tatt hensyn til ekstrakostnader ved helse og kriminalitet. Utdanningsforbundet ved Nordkjosbotn vgs er bekymret for de samfunnsmessige konsekvensene skolenedlegginger kan få for distriktene. Det er allerede stor forskjell mellom utdanningsnivå i by og bygd, og skolenedlegginger i distriktet vil øke forskjellene og gi lavere sysselsetting i kommunene. 

Skoleutvikling

Fylkesrådet legger fram utdaterte påstander om fagmiljø og kvalitet i skolen. Vi har et sterkt fagmiljø på Nordkjosbotn videregående skole, og ser ingen grunn til at dette skal forringes i framtiden. Tvert i mot. Vi arbeider dynamisk, tverrfaglig og systemisk med kvalitet i alle ledd. Vi samarbeider tett med næringsliv og kommuner, og disse er også en del av vårt robuste fagmiljø. Vi er tilknyttet de samme fagnettverk i fylket som byskolene er, og samarbeider med Universitetet i Tromsø om profesjonsutvikling. Man trenger ikke sitte i samme rom, i en by, for å drive skoleutvikling eller god opplæring i 2013. Mangfold styrker også innen pedagogikk. Vi ønsker oss ikke tilbake til skoleslag med smale fagmiljø som jobber ensrettet med sine fag og programområder. Elevene er ikke fag alene, de er hele unge mennesker som har behov på tvers av- og utover de daglige skoletimene.

 

Om plassering av tilbud

Unni Lindell sa: «Jeg liker meg best i byer. På landet synes man så godt, liksom.» Ord til ettertanke. Vår plassering mellom bygdene i de tre kommunene er ideell for tett oppfølging av hver enkelt elev. Vi har også elever fra Tromsø og omegn, og de trives godt her. Den beste skolen å være elev på i Troms, ifølge Utdanningsdirektoratets årlige elevundersøkelse, er Nordkjosbotn videregående skole.  

 

Fylkesrådet inviteres med dette på besøk både for å meisle ut nye utviklingsperspektiv innafor utdanningspolitikken i Troms, og til å se verden fra andre og nyere vindu. Kanskje målet om at 90 % av elevene i Norge skal gjennomføre videregående, kan nås i Troms fylke om Fylkestinget lytter til råd (ikke til Fylkesråd).