Utrydda - for godt?

I så fall kan det være et brudd blant anna på naturmangfoldlovens paragraf 5.

I Nord-Norge fantes steinsmetten ifølge en rapport fra NINA (805) før rotenonbehandlinga kun to steder: I Reisaelva og i Signaldalelva. I Signaldalelva ble det påvist høye tettheter av steinsmett ved elfiske i 2002.

I utredninga som Veterinærinstituttet gjorde i forkant av behandlinga i år heter det at det per i dag ikke foreligger planlagte bevaringstiltak i regionen for andre fiskearter enn laks, sjøørret og sjørøye. Det begrunnes slik:

«Andre tilstedeværende arter i vassdragene har sitt leveområde også på utsiden av behandlingsstrekningene og vil kunne reetableres naturlig derfra.»

Men når det gjelder de østlige artene harr, gjedde og steinulke er man likevel ikke sikker. Der heter det i utredninga:

«Forekomsten av harr, gjedde og steinulke i vassdraget viser at det har vært, eller er, en åpen forbindelse for innvandring av enkelte østlige fiskearter fra øvre del av Torne-vassdraget.»

Spørsmålet er om steinsmetten som nå er utrydda i den lakseførende delen av elva har vært der i lang tid og tilpassa seg leveforholdene der, kanskje i tusener av år.

Sjokkerende
Fagleder Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet mener opplysningene som kommer fram når det gjelder steinsmetten er sjokkerende, og at det er gjort alt for lite for å kartlegge det biologiske mangfoldet i elva før man satte i gang med en brutal rotenononbehandling.

– Man vet ikke hvor lenge steinsmetten har vært i elva og og om den har tilpassa seg leveområdet over lang tid.  Steinsmetten er ikke en rødlisteart, trøster man seg med, men i regional sammenheng er nå halvparten av bestandene utrydda. Man må se på den regionale utbredelsen, og når arten finnes bare på to steder  nord for Dovre, burde det ringt noen bjeller, mener Håpnes.
Han viser til at i dette tilfelle hadde det vært svært enkelt å gjøre på samme måte med steinsmetten som man gjør med laks, sjøørret og sjørøye for å bevare arten.

– Man må ha en plan for bevaring av alle artene. Å basere seg på at de ulike artene kommer tilbake for egen maskin er ikke bra nok i dag! fastslår Håpnes.

Han peker på at naturmangfoldloven er tydelig når det gjelder å bevare artsmangfoldet, som Norge er forplikta på internasjonalt.
Han mener at å utradere femti prosent av en bestand i Nord-Norge er i konflikt med flere av paragrafene i naturmangfoldloven, og nevner spesielt paragrafene 5, 8 og 10.

Paragraf 5 handler om målet, som er at artene og deres genetiske mangfold skal ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder.
Paragraf 8 handler om kunnskapsgrunnlaget, og i paragraf 10 heter det at en påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.

Håpnes mener at man i rotenonbehandlingssaker har altfor dårlige rutiner når det gjelder å bevare artsmangfoldet, og er svært overraska over at det ikke er gjort grundigere arbeid.

Han mener også at det er kritikkverdig at det er Veterinærinstituttet som har stått for utredninga, og mener at arbeidet burde vært satt bort til kunnskapssentra som har større kompetanse på området.

– Dette er noe vi kommer til å følge opp, og vi vil bruke dette eksempelet på at det er nødvendig, sier Håpnes.

Han mener videre at Miljødirektoratet legger altfor stor vekt på de økonomisk viktige artene, laks, sjøørret og sjørøye.
– Steinsmetten er ikke viktig på den måten, og er kanskje en konkurrent til laksen. Men når det gjelder å ta vare på mangfoldet, er alle arter likt vekta, og steinsmetten har kanskje andre verdier som ikke er undersøkt ennå, sier han.

Foto: Anita Mathisen.

Vil ikke overprøve

Fagleder Knut Nergård hos Fylkesmannen i Troms viser til Veterinærinstituttets vurdering som går ut på at også steinsmetten vil reetablere seg fra den øvre delen av elva som ikke er behandla.

 – Og Fylkesmannen har ikke kompetanse eller mandat til å overprøve den, sier han, og viser til at behandinga er et pålegg fra Miljødirektoratet og Mattilsynet.

– Nå reises det jo også kritikk mot at Veterinærinstituttet som behandler elva også lager utredninga om nødvendige bevaringstiltak. Kommentar?

– Det kan jo stilles spørsmål ved habiliteten, men nå har vi også hatt dialog med Universitetet i Tromsø, men kanskje ikke akkurat om bevaringsarbeidet.

– I henhold til naturmangfoldloven er Norge forplikta til å ta vare på alle arter. Burde ikke bevaringsarbeidet derfor vært gjort mye grundigere?

– Jo, men det ville medført en voldsom kostnad, et arbeid som i praksis ikke ville være gjennomførbart, og som ville satt en stopper for all rotenonbehandling

Finnes oppstrøms på norsk side

iStorfjord har spurt Veterinærinstituttet  om forholdet med steinsmetten ble grundig nok undersøkt før behandlinga, og om man her har kommet i skade for å utrydde en art i elva for godt.

Forsker Helge Bardal har på vegne av prosjektlederne Pål Adolfsen og Mari Berger sendt oss dette svaret på epost:

«Steinsmetten i nedre del av Signaldalselva har, både nå og tidligere, hatt mulighet tilskudd av individer/gener fra oppstrøms anadrom strekning.
Steinsmetten er ikke avhengig av spredning over den marginale forbindelsen ved vannskillet, fordi den fremdeles finnes på norsk side av vannskillet, det vil si i øvre deler av Stordalselva, oppstrøms Indre Markuselv.
 
Når det gjelder tilpassing til samliv med andre arter, så er nok ørreten, i tillegg til steinsmetten selv, den arten som står for det største predasjonspresset (predasjon: en organisme spiser hele eller deler av en annen organisme, red.anm.)  på steinsmett. Ørret finnes i hele vassdraget. Det er derfor ingen grunn til å tro at predasjon vil være noen ny situasjon for steinsmetten som slipper seg ned fra øvre deler av Stordalselva. I forhold til næringskonkurranse er det liten grunn til å tro at situasjonen i nedre deler av vassdraget vil være vanskeligere for reetablerende steinsmett enn i de øvre delene. Tvert imot vil det i noen år fram til de anadrome artene er fullt ut reetablert trolig være mindre næringskonkurranse på anadrom strekning.
 
Vil også nevne at det i prosessen frem til behandling av vassdragene gis mulighet til å komme med slike innspill.
Det er Mattilsynet som har utstedt vedtak om bekjempelse av G. salaris i Skibotnregionen, og  det er Fylkesmannen i Troms som er tiltakshaver for prosjektet. Fylkesmannen søker Miljødirektoratet om tillatelse til å gjennomføre oppdraget. I denne prosessen er saken ute på høring, og faginstanser og privatpersoner kan her komme med innspill. Veterinærinstituttet er kompetansesenteret som gjennomfører bekjempelsen, og rapporterer til Fylkesmannen.»

Steinsmett, benfiskart i ulkefamilien. Kalles også steinulke, klumplake, kullibasse og sandskre. Lengde inntil 11 cm. Kjennes bl.a. på at den har to parete slimkanalporer på underkjeven. Lever i ferskvann, gjemt under steiner. Gyter om våren, og hannen vokter eggene. Tar en del egg og yngel av annen fisk og er stedvis næringskonkurrent til ørret. Steinsmett er relativt god til å forsere sterkt strømmende vann, men stoppes av relativt små fosser. Den er vanlig over store deler av Eurasia. I Norge utbredt på Østlandet til Trysil og Feragen samt en elv i Troms. Kilde: Store norske leksikon.