Totusenfirehundre kilo dødfisk

Det er Framtid i Nord som skriver dette i papirutgaven sist torsdag.

Bare 300 kilo av dette, eller 12,5 prosent, ble samla inn i Skibotnelva. Resten av dødfisken var i Signaldalelva. Vi har bedt Veterinærinstituttet om en kommentar til dette resultatet, og i en epost til iStorfjord skriver prosjektleder Pål Adolfsen og seniorrådgiver Ketil Skår:

– Det totale kvantumet med død fisk i de to vassdragene er omtrent som vi forventa ut fra størrelsen på elvene, den informasjon vi har fra tidligere års gytefisktellinger og den mengden fisk som er tatt opp i forbindelse med bevaringsarbeidet.

– Hva mener dere er årsaken til den store forskjellen?

– Når det gjelder den relativt store forskjellen i kvantum død fisk fra de to vassdragene er det flere mulige forklaringer:

• Signaldalselva hadde trolig en større gytebestand av alle de tre anadrome artene enn Skibotnelva.
• Signaldalselva har en lengre anadrom (lakseførende) strekning enn Skibotnelva og er i tillegg betydelig mindre påvirka av kraftregulering.
• En del av den døde fisken fra Skibotnelva kan ha drifta ut til sjøen eller samla seg i de vanskelig tilgjengelige dypeste hølene i forbindelse med vannslipp fra kraftverket under behandlinga.
• Fisken er generelt lettere tilgjengelig for oppsamling  i Signaldalselva på grunn av mindre vannføring i nedre deler.
• Ulikt fisketrykk og beskatning i de to elvene forut for behandlingen kan ha påvirka hva som sto igjen i elva på behandlingstidspunktet.

– Noen mener det kan ha sammenheng med to tidligere behandlinger av Skibotnelva. Hva mener Veterinærinstituttet om det?

– Det er nå 20 år siden forrige rotenonbehandling av Skibotnelva. Dette tilsvarer 3 – 4 fiskegenerasjoner, og burde normalt være tilstrekkelig til å gjenoppbygge bestanden via naturlig rekruttering til det som er bæreevnen i vassdraget, dvs det nivå som tilgjengelige oppvekstområder tillater. Det er derfor lite trolig at fisketettheten fremdeles var påvirka av forrige behandling.

– Én av begrunnelsene for å ta opp dødfisk var at den representerer en smittefare. Men det ligger fortsatt ganske mange dødfisk igjen  i Signaldalelva. Hvor lenge representerer denne fisken en smittefare?

– Når det gjelder smittefare i forbindelse med den døde fisken er hovedargumentet for plukkingen at det som er tilgjengelig av død fisk rett etter behandlingen blir samla inn slik at det ikke havner på avveie. Vi vil unngå at folk tar den med seg, og i verste fall vasker/renser fisken i vassdrag utenfor smitta område. Det er ikke realistisk å plukke opp alt av død fisk. Vi ønsker at mest mulig av større fisk fjernes, mindre fisk brytes fort ned eller blir spist av fugler og dyr. De fleste parasittene dør under rotenonbehandlinga. Parasitter som lever når verten dør, vil gå til grunne etter få dager hvis de ikke finner en ny vert. Hvis det er slik at det fremdeles er ligger ansamlinger med dødfisk igjen i Signaldalselva eller de andre vassdragene i regionen, ønsker vi tilbakemeldinger om hvor og hvor mye. Vi har et lokalt apparat for etterplukking, slik at dødfisken ikke skal bli liggende og være til sjenanse for omgivelsene.

– Hvordan gikk aksjonen - alt i alt?

– Alt i alt er vi godt fornøyd med gjennomføringa av aksjonen. Vi ser at regionen er utfordrende rent behandlingsteknisk og på grunn av utstrekninga, men dette er  noe som vi har tatt høyde for i planlegginga. Årets behandling har også gitt viktig kunnskap om hvilke områder som må prioriteres ved neste års behandling. Vi har derfor fortsatt god tro på å lykkes med behandlinga forutsatt at vi får gjennomført en ny fullskala behandling til neste år med den nødvendige perfeksjonering av planene, skriver prosjektleder Pål Adolfsen og seniorrådgiver Ketil Skår.