Sykehjem i Storfjord

Ordføreren, og hans partifeller med samme postadresse, har gjort en effektiv og grundig jobb med å splitte kommunen etter at de kom til makta ved siste valg. Det har skjedd på rekordtid og med god drahjelp fra administrasjonen som tydelig har tatt sitt stedsvalg om hvor all utbygging i kommunen skal skje. 

Det er underlig at det i en kommune som står på Robeklista, må gjøres hastevedtak av denne størrelsesorden og som til de grader splitter bygdene. Vi har to sykehjem i kommunen, hvorav ett står tomt, så det er ikke mangelen på sengeplasser som tvinger frem dette tempoet. Det er tydelig at det haster å gjøre vedtakene i denne valgperioden, selv om det har vært ropt og skrevet mye om tidligere vanstyre og pengesløseri. Politikerne gis kort tid til å sette seg inn i rapporter og sakspapirer og det er møteinnkallinger med kortest mulig frister. Det haster!

Jeg finner heller ingenting i Arbeiderparties valgprogram som antyder at Åsen omsorgsenter skal legges ned eller at Skibotn omsorgsenter skal bygges ut. Hvis en snakker om demokrati så burde utvilsomt en så stor sak vært med i partiprogrammet før valget, slik at velgerne visste hvilken politikk ordføreren (den gang ordførerkandidaten) og partiet hans sto for. Med andre ord er ikke denne saken noe som partiets representanter har gått til valg på, og da skulle en tro at de står fritt til å stemme etter sin egen overbevisning, i en sak som er dukker opp midt i valgperioden. 

Allerede for over et år siden, skrev ordføreren at det var ut fra en totaltenkning, men at det også var gode argumenter for valget. I ettertid kan man vel si at de gode argumentene for Skibotn hentes inn og tilpasses, mens de gode argumentene for Åsen utelates og dårlige argument produseres. Det er innelysende at Skibotn har vært bestemt fra dag én, koste hva det koste vil. 

At det nå lanseres et nytt alternativ på Skibotn som ikke går på utbygging av det eksisterende, på grunn av faren for oppskylling, viser at de som har makta allerede har bestemt seg. Alle de andre alternativene som fremmes er som en parentes å regne. Det kunne like gjerne vært tatt med Paras og Rasteby i samme slengen, flåsete sagt..

Når det gjelder økonomi, så fremstilles Åsen som så dårlig at den eldste fløya må saneres, før det kan bygges ny i to etasjer på grunn av plassmangel på tomta. Det har tidligere stått et hotell på tomta, så plassmangel er det ikke. Ifølge Rambøllrapporten må det gjøres noe med gulvet i den gamle fløya, og det er ikke det samme som å rive den. 

I strukturdebatten i fjor, lansertes også tanken om Åsen som eldresenter, dvs for de som klarer seg sjøl og ideelt sett, kan benytte seg av uteområdet. Det er jo litt underlig når mye av kritikken mot Åsen som sykehjem, er at uteområdet som sykehjemspasientene kan benytte seg av er for lite og har bratte bakker som gjør det vanskelig for de samme pasientene å ferdes ute. Hvem er det egentlig vi snakker om? Hvor mange av sykehjemspasientene er det som ferdes utendørs og går turer utover det som måtte finnes av plen eller veranda? Det er vanskelig nok å få noen ut på verandaen en solskinnsdag. De som har fysikk til å rusle rundt på egenhånd er stort sett de som er blitt tidlig dement, og da skal de vel uansett ha med pårørende eller pleier. Praksisen pr i dag har i alle fall vært, både på Åsen og i Skibotn, at det er dører med kodelås for å komme seg ut eller inn. Dersom sykehjemspasienter skal kunne benytte seg av uteområder, enten det er på Skibotn eller Åsen, må det være økonomi til å ha flere ansatte slik at det er rom for å oppholde seg ute sammen med pasientene. Alternativet er luftegårder med høye gjerder, noe som neppe er aktuelt.

 Da mine foreldre tilbrakte sine siste måneder på Åsen i 2013, var jeg innom der hver eneste fridag, dvs over 130 ganger. Den siste tiden i flere døgn. Hvis politikerne hadde tilbrakt en brøkdel av denne tiden på sykehjemmet, ville de sett at det er ikke mange av de pleietrengende som vil utafor verandadøra, selv på de fineste dagene. Derimot var det noen av de sprekeste demente som stadig ville ut, og det var ikke uteområdet som hindret dem i å komme seg ut, men derimot mangel på noen som kunne følge dem. De ville også sett hvor viktig aktivisering innafor veggene er for pasientens trivsel og helse.

Hvis man derimot tenker ombygging til eldresenter og bofellesskap på Skibotn så kommer argumentene til sin rett når det gjelder flate områder med fine stier å spasere på, nærhet til LHL med basseng og mulighet til å kjøpe seg mat, all den tid det er aktivitet her. Det er for de oppegående eldre, som ikke trenger pleie, men har behov for nærhet, trygghet og fellesskap. Det er de som trenger fine uteområder til å bevege seg på, med eller uten rullator. De er en ressurs for bygda, men det vil ikke tilføre Skibotn så mange arbeidsplasser å skilte med.