Strukturdebatt i Storfjord?

K-styret vedtok at vi skulle ha ett sykehjem og at det skulle ligge i Skibotn. Det vedtaket gjorde man under budsjettbehandlinga før jul. Uten at den framtidige eldreomsorgen var behandla som egen sak. Uten at innbyggerne fikk være med å påvirke saka. Uten at innbyggerne i kommunen fikk benytte seg av sin demokratiske rett til å si sin mening og komme med innspill. Noen hadde nemlig snakket sammen og avgjort saken på forhånd.

Under samme behandling vedtok man å legge ned Åsen, et sykehjem i full drift med 17 plasser, men med romkapasitet til 20. Åsen var fullstendig ubrukelig. Dessuten måtte man sprenge fjell for en eventuell utvidelse. Sprenge fjell? Hvilket fjell?

Etterpå utreder man «Framtidas eldreomsorg» og ikke helt uventa havner man på «riktig» konklusjon:  Man viser til vedtaket man gjorde under budsjettbehandlinga 2 måneder tidligere.

Dette er store endringer i eldreomsorgsapparatet som er bygd opp over lang tid, og endringene vil etter hvert berøre de aller fleste innbyggerne. Hvorfor ville man ikke behandle eldreomsorgen som en egen sak slik at innbyggerne fikk være med å si sitt?  Normal saksgang ville jo være å utrede saka før den kommer i budsjettet.

Mye taler for at vi bare har råd til å drive ett sykehjem. Da har man to alternative plasseringer, Åsen eller Skibotn. Hvorfor var man ikke villig til å finne ut hvilket alternativ  som var best for folket og økonomien?

Når man ikke er enig med flertallet, blir man beskyldt for å drive stedspolitikk. Dette handler om noe annet. Det handler faktisk om rett og galt, det handler om etikk. Det handler om hvordan man behandler mennesker.