Storfjord – hva slags omdømme: fattigkommune eller næringskommune?

Vi får håpe at folk greier å lese den og diskutere temaene uten å tenke «de har fått» og «vi har mistet» slik tradisjonen er i Storfjord. Vi leser og hører stadig om at kommunen må spare, spare, spare, skjære ned på alt – helt inn til beinet. Vi må spare, jo det er greit nok det, men kan vi spare oss til velstand? Nei! Sparing til velstand forutsetter at det blir en liten slant til overs etter at nøysomhet er utvist, og det ser det dessverre ikke ut til å bli for Storfjord kommunes vedkommende, uansett hvor mye vi skjærer ned. Det er ganske enkelt ikke penger nok.Vi har oppgaver som må gjøres. De koster penger, og det er grenser for hvor mye vi kan spare. Restrukturering vil heller ikke gi stor økomomisk gevinst medmindre den fører med seg et storstilt bemanningskutt. I de to foregående perioder ble det investert meget. Det er vel og bra,og ingen av investeringene isolert sett var «gale». Takten var nok i høyeste laget, og ble det investert i de rette tingene? Den forrige ordføreren var meget opptatt av jernbane til Skibotn, og visjoner er også vel og bra, men samtidig skuslet hun og administrasjonen bort muligheten til en mye nærmere forestående etablering av næring her, som kunne ha gitt mange arbeidsplasser. Jo, jeg mener faktisk et ikke så lite bryggeri som havnet i nabokommunen fordi « Vi har ikke vann» og «Det koster jo hele 12 millioner å skaffe dem strøm»... Men i all verden: Det er jo bare for småpenger, lommerusk å regne i en slik slik sammenheng. Og ikke vann nok? Er det noe vi har mer enn rikelig av i denne kommunen, så er det vel vann. Kanskje hadde det vært bedre å begynne investeringsracet med slik tilrettelegging – både for bedrifter og tilflyttende innbyggere.? Den hadde sannsynligvis tjent seg inn på den tiden vi nå skal spare oss til pluss.. Istedet ble det satset på investeringer som bare koster penger, og som ikke innbringer noe som helst i kommunekassen. Greit nok: skolene trenger nye og tidsmessige rom og bygninger, slik som gymnastikksal med tilhørende bekvemmeligheter for skolens andre aktivitet.er... men inntekter bør jo komme først... og dem er det et aktivt og levende bedriftsliv og arbeidsliv som skaper. Jo, man vedtok riktignok en reguleringsplan for et næringsområde på Hatteng, men hva så? Hva er gjort for at dette skal bli et attraktivt område for etablerere? Hvor og hvordan skal de få vite hva kommunen har å tilby? Det samme gjelder vel i Skibotn. Blir disse områdene markedsført? Og hvordan? Det burde ha vært lagt av til noen kroner til dette. Den nye ledelsen ser dessverre heller ikke ut til å ha noe større inntektsfokus enn den forrige.. Noe av det første som skjedde etter valget, var at utviklingen av næringsområdet på Hatteng ble lagt død. Den vedtatte nye adkomsten ble lagt på is, og området forøvrig synes å være gitt tilbake til krattskogen... Man synes ikke å ha ansett denne næringsområdeetableringen å ha noe annet enn symbolverdi - nettopp fordi ingenting blir gjort for å skaffe bedrifter hit. Her som alle andre steder gjelder prinsippet om markedsføring, markedsføring, markedsføring.... Ingen etterspør noe de ikke vet eksisterer. Og billigste form for annonsering hadde et bittelite skilt på 5 x 10 meter i veikanten med kart over området og en tekst som sier: «Her bygger Storfjord kommune ut næringspark. Mer info på kommunens nettsider.» Næringssjefstillingen ble inndratt da vedkommende sa opp. Man sparte noen hundretusen på det, men ved onkel-Skrue-håndgrepene har vi nok tapt minst like mye. Kanskje burde man tvertimot ha satset enda mer her! - og gitt denne funksjonen/personen en sterkere posisjon i administrasjonen enn å være en personlig løpegutt for rådmann og ordfører. Om etaten Drift og utvikling er det en ting å si: Den trenger to ledere: en for drift, og en for utvikling. Og utviklingssjefen mangler! Vi leser fra tid til annen om Storfjords engasjement i omdømmebygging. Men hvordan tas nye personer og bedrifter imot her? Får de rask og ekspeditt hjelp til å etablere seg? Det mest betegnende for Storfjord, og samtidig det mest forstemmende, er at verken den politiske eller den administrative ledelse ser ut til å ha noe som minner om fokus på inntekter! Det er ikke nok å nistirre på utgiftene for å redusere dem. Vi må skaffe nye og flere kroner i kassa, og de kan bare skaffes ved nye inntekter.. hvilket igjen betyr flere mennesker og mer arbeidsliv. Vi blir i alle fall ikke rikere av å gnåle om hvor fattige vi er! En gedigen satsing her ville bli en solid grunnmur for kommunens omdømme.