Spleiselag?

KOMMENTAR Kommunestyret har vedtatt å øke de faste godtgjøringene til formannskapsmedlemmer og utvalgsledere. 

Det er neppe mange som mener at de ikke fortjener den godtgjøringa de får. Det er ikke snakk om de store pengene, iallfall ikke når man ser bort fra ordførerens og varaordførerens lønn. 

 

Det folk reagerer på, er heller ikke størrelsen på godtgjøringene. Det er tidspunktet som er feil. Kommunens økonomi har de siste åra vært ute av kontroll, og det akkumulerte underskuddet er kommet opp i nær 20 mill. 

 

I denne situasjonen har kommunen gjennomført en rekke kutt. Velkjent er at blant anna kreftsykepleirerstillinga kuttes, og at rus og psykiatritjenesten rammes. Mange kommuneansatte har mista jobbene sine. 

 

Det er i denne situasjonen at 16 av de 17 representantene i kommunestyret finner det på sin plass å øke de faste godtgjøringene til politikerne.

 

Vi synes ikke det er merkelig at folk reagerer på at politikerne ikke vil ta sin del av nedskjæringene, sjøl om det strengt tatt bare har symbolsk effekt.

 

Konsersjef i DnB, Rune Bjerke, lanserte metaforen speiselag for å forklare hvordan regninga for strengere kapitalkrav til bankene måtte fordeles mellom kunder, ansatte og eiere. Sjøl kunne han inkassere en bonus i millionklassen og fikk dessuten ei lønnsøkning som tilsvarer ei vanlig norsk årslønn.

 

I ettertid har han angra på at han brukte ordet spleiselag.

 

Det er langt fra formannskapsmedlemmenes tusenlapper til Bjerkes millioner. Men prinsippet er det samme: Man glemmer at man er en del av fellesskapet som må bære byrdene.

 

Kommunestyret gjør neppe som Bjerke, angrer.