Skolesatsinga i Storfjord

Dette kommer samtidig som vi de siste årene fått merke kommunens dårlige økonomi og kommunestyrets manglende vilje til å satse på skole. Dette gjelder både drift av skolene og ikke minst bemanning. 

Stadige nedskjæringer har ført til flere sammenslåtte klasser og færre kontaktlærere. Dette har økt arbeidsmengden for den enkelte lærer samtidig som læringssituasjonen for elevene er blitt verre. 

I tillegg har det årlig vært innført innkjøpsstopp på høsten, for 2014 kom dette allerede i mai, dette har medført at skolens budsjetter ikke har vært brukt opp. 

I desember 2014 besluttet kommunestyret å legge ned ungdomsskolen ved Skibotn skole fra og med høsten 2016. Dette vedtaket er gjort i den hensikt å spare penger. Dvs at kommunen skal si opp lærere for å plassere elevene i større klasser på Hatteng. 

Dette vedtaket kom som ett av mange nedskjæringstiltak de senere årene. Vi er ikke sikre på at utredningen som viste en liten besparelse på sammenslåing av ungdomsskolene gir et reellt bilde på kostnadene dette medfører. Og vi stiller oss undrende til den manglende satsingen på grunnskolen i Storfjord kommune. 

Det bør også komme fram at det sosiale miljøet på en skole med elever fra 1.-10 klasse er mer mangfoldig og rikere enn på en skole med elever fra 1.- 7. klasse. 

Det faglige miljøet blant lærerne vil også utarmes. Skibotn skole har vært kjent for å arrangere turer, forestillinger og aktiviteter der alle elevgrupper er blandet. Dette er noe både foresatte, elevene og lærerne har satt stor pris på. For få år siden gjennomgikk Skibotn skole en større ombygging for å tilpasse dagens behov. Elevene har i dag gode lokaler der de ikke trenger å føle at de er stuet inn i klasserom for å få plass til flest mulig. 

Men kommunestyret ønsker altså ikke at elevene i Skibotn skal gå på skole i sin hjembygd. De skal skysses til Hatteng daglig i tre år for å gå i større klasser, noen elever må pendle helt fra Helligskogen. Mange av disse elevene skal senere også pendle til Nordkjosbotn skole for å gå på videregående. 

Et argument politikerne bruker for å legge ned skolen er elevtallet. Fra og med høsten 2016 er dette på ca 23 elever på ungdomstrinnet ved Skibotn skole. Det har det siste året vært to kontaktlærere på ungdomstrinnet, og klassene har vært en del sammenslått. 

Totalt sett har skolen de siste fire årene mistet to lærerstillinger, dvs ca 46 lærertimer pr uke. Det betyr igjen at det har vært 46 færre delingstimer/ flere sammenslåtte timer pr uke på Skibotn skole. Hvis elevene skal gå på Hatteng skole så vil elevene komme til å gå i større klasser med mindre lærertetthet. 

Utredningen har ikke lagt til grunn økt lærertetthet. Det er et landsomfattende problem at klassene blir større og større. Elever med særskilte behov blir i liten grad tatt hensyn til, og det viser seg at antall elever med spesialundervisning øker eller opprettholdes. 

Vi stiller oss undrende til at Skibotn skole skal utsettes for ytterligere nedskjæringer etter mange magre år. Dette vil ikke være med på å sikre bosetning og vekst i kommunen. Vi har virkelig fått føle kommunens dårlige økonomi og manglende vilje til å satse på barn og unges oppvekstvilkår. Vi ønsker at de folkevalgte og politikere som stiller på høstens valglister gjør tydelig rede for hva de vil gjøre med skolene i Storfjord, både med hensyn på kvalitet og struktur. Skal ungene våre fortsatt være lavest på prioriteringslistene?