Rieppi vindmøllepark

Av Miljøpartiet de Grønne, Storfjord

KOMMUNESTYRET i Storfjord skal behandle et forslag til en samarbeidsavtale mellom Troms Kraft/Statskog og Storfjord kommune angående eventuell vindmøllepark på Rieppi.

 Det er ikke tvil om at Rieppi vindmøllepark vil medføre enorme inngrep i naturen. 

 

Rotorbladene  i 170 meters høyde over bakken vil være synlige inngrep på kilometervis avstand. Med blinkende markeringslys og kontinuerlig støy, vil de ødelegge nesten all friluftsopplevelse. Midt i et storslått jakt- og friluftsområde, kalvingsområdet for reindrifta og reiselivsporten til Nord-Troms. I og med at vindmølleparken får konsekvenser for reindrifta, for jakt- og friluftsmulighetene i dalen samt for reiselivsatsingen i hele regionen, hadde vi forventet at samarbeidsavtalen ville skissert noen tiltak for hvordan skadevirkningene kunne vært minimalisert. Avtalen skisseres samarbeidspunkter på viktige temaer som lokal kompetanseutvikling, verdiskapningspotensiale og tiltak for at dette skal komme det lokale næringsliv til gode, kostnadsdekning til sakkyndig/juridisk bistand, avbøtende tiltak, kompensasjon til vertskommune samt miljøhensyn vedrørende anleggsfase og etterbruk.

Hele avtalen, til tross for sine vidløftige temaer, sier likevel svært lite om noe som helst.  Vi har sett litt nærmere på miljøstrategiene som samarbeidsavtalen skisserer.

Miljøperspektivet har ikke vært det som har stått mest sentralt i avtaleutformingen, dessverre, men vi har klart å finne seks punkter som direkte berører miljøtiltak:  1) avbøtende tiltak, 2) etterbruk av anlegg og innretninger, 3) bruk av overskuddsmasse, 4) hensyn til støy og forurensing i lokalmiljøet 5) hensyn til reindrifta 6) tiltak mot lysforurensing.

De seks punktene som er beskrevet i samarbeidsavtalen, bærer preg av én eneste miljøstrategi, nemlig at Utbygger skal rette seg etter det NVE skisserer i konsesjonsvilkårene. Det ligger vel i prosessen: man søker om konsesjon, man får eventuelt tilsagn på konsesjonssøknad, men det settes noen vilkår. Å slå seg til brystet med at man skal følge konsesjonsvilkårene, bør være ganske unødvendig.

Storfjord kommune lover å redegjøre for eventuelle skadevirkninger som følge av vindparken. (punkt 4 a). Utbygger skal etter avtale bidra til eventuelle tiltak. Man skal ha sterk tillit til både utbygger og kommunen for at dette punktet skal virke betryggende. Hva slags redegjørelse? Hva slags tiltak? Etter hvilken avtale? Og hva om man ikke kommer til enighet?

I punktet om hensyn til reindrifta (6.2.b), er formuleringen at utbygger vil innlede dialog med Helligskogen reinbeitedistrikt. Mer uforpliktende kan det neppe sies. Her ønsker altså Storfjord kommune som vertskommune for en reindrift med helårsbeite i utbyggingsområdet, å påse i sin samarbeidsavtale at utbygger vil innlede dialog. Det grenser til forakt.

Mer alvorlig enn vage formuleringer, er kanskje likevel at samarbeidsavtalen, etter det vi kan se, ikke nevner krav om drift og vedlikehold av vindmøllene med ett eneste ord. Levealderen til vindmøller kan i verste fall begrense seg til en femtedel av de 25 årene som er løftet frem som driftsfasen for Rieppi. For er det noe som er mer sørgelig enn en vindpark som er bygd i et storslått jakt- og friluftsområde, midt i kalvingsområdet for rein og i inngangsporten fra utlandet til Nord-Troms, så er det en vindmøllepark som er parkert. Uten drift.

Men vi må jo berømme Storfjord kommune for i hvert fall å påse at skole-elever skal dra nytte av Vindparken. I samarbeid med utdanningsetaten vil Utbygger delta på en årlig temadag innenfor energi for ett av trinnene på ungdomsskolen.