Nei til nye oppdrett i Lyngenfjorden

Kystsoneplanen foreslår nye områder for lakseoppdrett ved Larsberg, Bentsjordnes, og Rasteby. I konsekvensutredningen sies det at de nye oppdrettene ikke vil ha vesentlige negative innvirkninger. Ivgu Sámesearvi er uenige i dette. Fisket har over lengre tid vært i tilbakegang i Lyngenfjorden (Ivgu). Dette kan ha flere årsaker, men vi mener at innføringen av lakseoppdrett har sin klare del av skylda. Andre årsaker kan være vanskelig å påvirke, men oppdrettsvirksomheten kan og må vi regulere.

I konsekvensutredningen sies det bl.a. om effekter på gyteadferd for torsk: «Kytsttorsk gyter relativt grunt, og anleggene kan om de er plassert direkte på gytegrunnene derfor potensielt forhindre gyteatferd. Fisk er svært sensitive for feromoner, og det kan ikke utelukkes at kjemiske signaler i vannet påvirker kjønnsmodning, gytevandring eller gyteatferd hos torsk eller andre marine fisk i norske farvann. » Vi mener at dette innebærer at føre-var- prinsippet må gjelde, og oppdrett i åpne anlegg ikke tillates, jf. naturmangfoldlovens §9.

Som gyteområder for torsk blir Storfjorden i selve planbeskrivelsen definert til å være av «den høyeste verdi en kan få inne i fjordsystemer». Fra lokale fiskere har vi fått informasjon om det i området Larsberg fiskes hyse og brosme, kveite og steinbit. Det er også en gammel seigrunne der. Bergodden er en god fiskeplass for sei hyse og kveite i tillegg til torsk. På Bentsjordnes fiskes det torsk, hyse, kveite og steinbit. I tillegg til torsk er dette gyteplass for hyse og lyr. Planen sier imidlertid ingenting om hvordan naturmangfoldet er vurdert og vektet på områdene som foreslås til oppdrett. Dette mener vi må være et brudd på Naturmangfoldlovens §7, og kan føre til at vedtaket blir ugyldig.

Konsekvensutredningen sier at avlusningsidler kan påvirke krepsdyr. Vi vil understreke at avslusningsmidler ikke bare påvirker krepsdyr, men siden den ødelegger kalkskall kan de også drepe reker, krabber, hummer og andre små skalldyr i området omkring. Oppblomstring av lakselus i mærene sprer seg også til villaks og sjøørret, noe som gir økt dødelighet for disse.

 
Ivgu Sámesearvi stiller spørsmål ved om bunnen under oppdrettsanlegg i Lyngenfjorden er undersøkt? Hvor offentliggjøres/publiseres i så fall disse undersøkelsene? Er det tatt prøver av skalldyr her? Tas det prøver av reker fisket utenfor Nordnes? Har man sjekket områdene omkring anleggene med undervannskamera? Har man sjekket om utslipp er samlet opp enkelte steder lengre unna, f.eks. bak terskler?

De to eksisterende anleggene ved Årøyholmen og Guortesjohka ligger i gyte-, oppvekst-og beiteområder. Ivgu Sámesearvi mener at oppdrettene på disse lokalitetene må inn i lukkede anlegg så fort som mulig. Vi ber kommunene jobbe aktivt for dette.

Ivgu Sámesearvi mener at samiske interesser burde ha vært nevnt konkret  i planen. For en minoritet er det ofte slik at hvis man ikke nevnes konkret, blir man uteglemt. Vi vil derfor foreslå at samisk bruk, befolkning eller interessegrupper, evt. også kvænske, bl.a. nevnes i kapitlet «Bakgrunn». Ivgu Sámesearvi ønsker også mer lokalt eller regionalt selvstyre i fiskeriene. I tråd med Kystfiskeutvalgets forslag burde Sametinget og fylkeskommunen, evt. regionrådet oppnevne et organ som gis betydelig myndighet til å gi regler for fisket. Vi ber kommunene rundt Lyngenfjorden å jobbe aktivt for dette.