Morgendagens omsorg

Så la oss gjøre det, og de som da tar seg tid til å se nærmere på stortingsmelding nr. 29, vil fort finne ut at vi nå er på feil kurs ved å desentralisere våre helse og omsorgstjenester. Jeg viser til meldingens kapittel 5.6 som omhandler organisering av omsorgstjenestene, spesielt pkt 5.6.5.  

Ut fra nasjonale føringer burde jo konklusjonen blitt at det er viktig med nærhet mellom lege/hjemmetjeneste og sykehjem, og derfor burde Åsen omsorgssenter bestå og utvikles videre, ut fra forutsetning om at hjemmebaserte helsetjenester skal styrkes.

I tråd med stortingsmeldingens kapittel 4 burde også konklusjonen blitt at Valmuen bygges opp i tilknytning til Lyngsalpan vekst. Valmuen Verksted er meg fortalt, blitt til etter Aurora-modellen. I kapittel 4 nevnes faktisk også aurora-verkstedene som en samvirkemodell.  Lyngsalpan vekst ser for seg et ressurs-, kompetanse- og utviklingssenter med en dør inn mot ARBEID, jf. epost som er sendt til alle KS-representanter. Jeg håper alle KS-representanter har sett det gode innspillet og synspunktene fra Lyngsalpan vekst. I tillegg må det tas i betraktning at etter veiomlegging ny E6 Oteren, så vil senteret bli svært sentralt plassert, med de fordeler det fører med seg.

Når det gjelder Skibotn omsorgssenter må vi for å sikre aktivitet, tilby senteret gunstig med vilkår til eksterne aktører, slik som eksempelvis Aleris eller LHL. På denne måten vil jo kommunen samlet sett få flere arbeidsplasser. Det er viktig at det er aktivitet også i Skibotn, men den aktiviteten må jo ikke for en hver pris være kommunal.  I tillegg vil nevnte institusjoner trolig kunne unntas fra TEK 10, jf. §§ 7-3 og 7-4, ettersom de har beboere/brukere som kan evakueres ved egen hjelp mv. Ut fra sikkerhets- og beredskapshensyn, jf. dagens oppskyllingshøyde ved evt. fjellskred, kan ikke omsorgssenteret på Skibotn bygges ut. Jeg viser da til orientering fra NVE av 28.03.2014.

Ut fra nye/kommende oppgaver ifm. samhandlings- og kommunereformen,  og for at vi skal bli en såkalt robust kommune, håper jeg at alle i morgendagens KS-møte tenker seg nøye om når det gjelder hvilken struktur vi skal ha. I verste fall vil den foreslåtte strukturendringen føre til at lege/hjemmetjenesten på sikt også flyttes til Skibotn.

Og for de spesielt interesserte – her følger kopi fra st.meld. 29:

I utviklingen av en mer differensiert omsorgstjeneste, som både er aktiv og som ivaretar mennesker i livets mest sårbare faser, er det behov for å se nærmere på den samlede innretning av de kommunale tjenestene.

Endringer i tjenesteinnhold, arbeidsformer og faglige tilnærminger vil kreve et tettere samspill og samarbeid mellom alle deler av de kommunale helse- og omsorgstjenestene og mellom ulike tjenesteområder. Det er behov for at de kommunale tjenestene integreres bedre i hverandre for å oppnå mer tverrfaglighet, rask og effektiv forebyggende helsehjelp, bredere og mer kompetent oppfølging av kronikergrupper, samt bedre utnyttelse av personell og kompetanse i tjenesten.

I tråd med samhandlingsreformens intensjoner skal det legges til rette for at de kommunale helse- og omsorgstjenestene integreres bedre i hverandre. For å sikre kompetanseutveksling, gjensidig ressursutnyttelse og et helhetlig tjenestetilbud er det behov for å vurdere samlokalisering og eller samorganisering av tjenestene. Et eksempel på dette er opprettelse av aktivitetshus, helse- og omsorgshus eller lokalmedisinske sentra, der flere kommunale tjenestetilbud lokaliseres. Samlokalisering av tjenester er imidlertid i seg selv ingen garanti for økt samarbeid. For å bidra til økt tverrfaglig samarbeid, må det etableres faste møteplasser og rutiner for kunnskaps- og informasjonsutveksling, refleksjon og veiledning.

Fra 2016 innføres det en plikt til å gi døgnopphold for øyeblikkelig hjelp i kommunen. Omsorgstjenestens brukere vil i stor grad være de som benytter seg av dette tilbudet og tjenesten må derfor etableres i tett samarbeid med omsorgstjenesten i kommunen. Tjenesten skal, i tråd med Samhandlingsreformens intensjon, bidra til bedre pasientforløp og gi tjenester nærmere der pasienten bor. Tilbudet som etableres skal være bedre eller like godt som et alternativt tilbud i spesialisthelsetjenesten. Kommunenes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp skal bli til ved et samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste.

Fastlegene har en viktig rolle i arbeidet med å styrke det forebyggende arbeidet og sikre bedre koordinert og tettere oppfølging av kronikere. Ny fastlegeforskrift inneholder kvalites- og funksjonskrav som presiserer forventningene til fastlegene og deres ansvar. Blant annet er plikten til å ivareta en medisinskfaglig koordineringsrolle for pasienter på egen liste tydeliggjort. Rehabiliteringsfasen er inkludert i dette. Fastlegen skal også gi tilbud om hjemmebesøk til personer på listen, når dette er nødvendig for å yte forsvarlig hjelp eller når pasienter på grunn på av sin helsetilstand eller funksjonsevne, ikke er i stand til å møte på legekontoret. Eksempel på det siste kan være medisinsk tilsyn av terminale pasienter som ønsker å dø hjemme.

Menneskers liv og helse er avhengig av en rekke faktorer. Det er derfor viktig å se organisering og innretning av de kommunale helse- og omsorgstjenestene i sammenheng med det helhetlige kommuneplanarbeidet og de tiltak som iverksettes som en del av folkehelsearbeidet. Gjennom samhandlingsreformen har kommunene fått et tydeligere ansvar for og større innflytelse over det samlede helsetilbudet til innbyggerne. Reformen er en retningsreform og det må arbeides videre med å legge til rette for bedre kompetanseutveksling og hensiktsmessig oppgavedeling mellom profesjoner og deltjenester for å sikre kvaliteten også på den helsefaglige delen i omsorgstjenestene.