Kvalitet og kvalitetsikring i det offentlige

I en slik verden mister begrepet kvalitet sitt innhold, og oppfattes snart synonymt med en minimumsstandard for de fleste utadvendte tjenester. Byråkratisering og kontroll drar bort ressurser, og i neste omgang konstruktive oppmerksomhet fra den egentlige verdiskaping, og den egentlige kvalitet, som faktisk produseres, i møte mellom borgere og tjeneste apparatet. Byråkratene overtar der fag profesjonene banet vei, omdømmet og ansiktet utad blir det viktige, og gjerne viktigere enn det riktige. Erfarings basert kunnskap erstattes hurtig med de grå gjennomsnitters gjennomsnitt. Spesifikke analyser erstattes nesten ubemerket med middelmådighetens antagelser. Et nytt ideal, et makt ideal er i ferd med å bevege seg inn i offentlig sektors systemer, og det idealet befinner seg langt på vei utenfor de folkevalgtes kontroll, og utenfor innbyggernes innflytelse, og vil i årenene som kommer kunne bli en grå skygge av makt i vårt moderne demokrati. Å forstå "kvalitet", er nemlig å forstå hva "kvalitet" burde være, og dermed involverer det en noe mer avansert tilnærming til begrepet. Kvalitet finner vi i vår sosiologiske forståelse, i vår kultur, og i historiske og helsemessige sammenhenger. For kvalitet finner man nemlig når man omgår mennesker, og når man samhandler med mennesker. Man finner kvalitet i lys av fagteori, språkbruk og filosofi. Der det ikke skjer, forsvinner drivet, viljen og helheten av egenskaper offentlig sektor er ment å ha., Med helheten forsvinner også kvaliteten som vedrører tjenestenes evne til å tilfredsstille underforståtte og uttalte behov. Rett og slett fordi det er i slike sammenhenger begrepet kan gi mening og i slike sammenhenger alene, gir det mening å forstå hva kvalitet kan være. Kontroll er ikke kvalitetens motsetning, men vi trenger kontrollsystemer som ikke premierer fagfolk som er mer opptatt av å tilfredsstille byråkratene enn å utøve godt faglig arbeid. kontroll kan være både legitimt og nødvendig, men toppbyråkratenes ufaglærte makt må stadig balanseres mot reel tillit til den enkelte profesjon og med verdsetting av det et faglig skjønn. Målet helliger ikke alltid middlet...