Kollisjon i Skibotnelva

I den forbindelsen har (TKFE)  søkt NVE om unntak fra krav om minstevannføring i Skibotnelva fra 1. februar 2016 til vårflommen inntreffer, antatt medio mai 2016. I følge TKFE nærmer kontroll- og apparatanlegg seg slutten på levetida si, og av hensyn til videre drift av kraftverket, må kontrollanlegg med tilhørende hjelpeanlegg snarlig oppdateres.

Fylkesmannen minner i en uttalelse til NVE pekt om at man i samarbeid med Veterinærinstituttet skal utføre rotenonbehandling av Skibotnvassdraget i 2015 og 2016, og at det er sterkt ønskelig at Skibotn kraftverk er operativt under rotenonbehandlinga siste uke i august 2016. 

For at kraftverket skal være i drift med margin til denne siste uka i august 2016, må arbeidet med nytt kontrollanlegg starte senest 1. februar 2016, mener fylkesmannen.

Umiddelbart etter behandlinga i august 2016 vil det settes ut stamfisk og rogn for å reetablere opprinnelige stammer av anadrom laksefisk. Derfor er det ønskelig å få ei rask reetablering av bunnfaunaen, noe som forutsetter at det er tilstrekkelig vannføring i elva. Naturlig tilsig på denne tida er normalt 1-3 m³/s. I perioden februar til mai vil vannføring fra restfeltet til Skibotnelva være ned mot og under 1 m³/s over lengre perioder. 

En mulig økning av restvannføringa vil være slippe vannet fra Didnujohka og Galgujavri direkte i Skibotnelva. Normalt overføres begge fra øverst i Skibotnelva til Rihpojávri gjennom tunneler. 

Fylkesmannen mener at disse overføringene kan stenges slik at vannet føres direkte til Skibotnelva, noe som vil øke tilsiget med henholdsvis ca 0,2 og 0,3 m³/s i vinterhalvåret. 

– Dette vil også forhindre tørrlegging av øvre deler av Skibotnelva oppstrøms Rovvejohka. De øvre delene av elva er en del av reservoaret for bunndyr. Reetableringen kan gå raskere dersom denne delen ikke tørrlegges. En rask reetablering av bunnfaunaen kan være vesentlig, spesielt det første året, påpeker Fylkesmannen, og mener at hvis så skjer, blir konsekvensene små.