Innspill til økonomiplanen 2013-2016

Som arbeidstakerorganisasjon er vi opptatt av de ansattes rettigheter og det siste året har vært utfordrende. På grunn av de mange tiltakene som allerede er foretatt i 2011 og 2012, har flere ansatte opplevd å få endret sine stillinger, arbeidsplassering og fått redusert sin forutsigbarhet i arbeidshverdagen.

Før vi går løs på tiltaksforslagene og kommer med innspill på det, vil vi minne om Hovedavtalen og hva som står i den. Der er det flere § som forteller oss at vi skal samarbeide og vi skal drøfte tiltak som kan berøre de ansatte. Les §§§ 1-2, 1-4 og 1-4-1

Etter å ha lest gjennom rådmannens forslag til økonomiplan, slår det oss som en omfattende og ganske stort dokument. Vi sitter igjen med en del spørsmål og vi håper at Politikerne vil stille de samme spørsmålene.

3 Budsjettkommentarer - Økonomiplan 2013-2016

 3.1.2 Sentraladministrasjonen

-       Vi registrerer at det ikke skal lyses ut stilling etter at en ansatt ved lønningskontoret sluttet i oktober. Vår bekymring baserer seg på det vi ser og opplever. Kommunen har fått et nytt lønningssystem, Agresso, som viser seg å være et heller vrient system. Mange timer opplæring, oppretting, etter reguleringer, justeringer, etc. er gått med i arbeidet med Agresso. Besøkstiden og telefontiden er redusert, for at de ansatte der skal får ro til å arbeide. Vi lurer på om det er forsvarlig å fortsette slik? Er det ikke bedre for alle parter at man lyser ut denne ene stillingen igjen, for å gi de som er der et bedre arbeidsmiljø og tid til å sørve alle oppgaver i tjenesten, f.eks. en som kan NOTUS (timeliste og turnus program) da vil man nok straks få en hjelpende resurs som skjønner og vet om deltid, tillegg og alle løpende endringer?

-       HMS/ IA-tiltak skal reduseres med 80.000,- til sammen. Blir IA-møter og samtaler da ivaretatt og blir det nok oppfølging? Kan vi fortsette å kalle oss en IA-bedrift om vi ikke har større fokus på tilrettelegging og oppfølging av sykemeldte? Vi kan jo bare si at når kommunen bruker over 4 millioner på sykefravær, så virker jo dette feil. Vi ser ingen faglig begrunnelse for å redusere på dette.

-       Vi ser at seniortiltakene/ virkemidler jf. Seniorpolitisk plan er kraftig redusert og foreslås fjernet. Dette synes vi er veldig beklagelig. Mange seniorer vil nok ha en større forutsetning for å kunne stå i jobb om virkemidlene blir opprettholdt. Vi viser til tidligere uttalelse jf seniorpolitisk plan.

3.3.3 Oppvekst og kulturetaten

-       - Vi ser at flere kutt er foreslått i etaten og vi må nok etterlyse den faglige begrunnelsen for disse tiltakene.

-       Vi kan bruke bibliotek som et eksempel:

-       Denne er foreslått å reduseres med 20 %. Vi vet at bibliotekaren har jobbet for å bygge opp bibliotektjenesten til å bli synlig og brukervennlig. Innbyggerne sette stor pris på biblioteket og flere benytter seg av denne tjenesten etter at den ble sentralisert. Vi har allerede redusert denne tjenesten, så hvor er den faglige begrunnelsen for å redusere ytterligere? Hva sparer men på det? Bibliotekaren har en høy utdannelse som gjør henne kvalifisert som b.la. lærer, hun har en ansiennitet på ca 30 år! Om stillingen hennes reduseres, så har hun krav på omplasseringsmulighet først og da kan det hende at det er en annen som står i fare for å få sin arbeidstid redusert eller fjernet. Er dette blitt konsekvensutredet?

-       Det er flere forslåtte kutt innenfor kultur. Dette vil gå ut over tilbudet til de unge i kommunen. En liten kommune som vår, der tilbudene ikke kommer av seg selv og som er avhangige av ildsjeler for å få til. Skal vi kutte ned på disse forebyggende, gode og godt omtalte tilbudene? Hva vil vi oppnå med det, bortsett fra at flere unge mister gode forebyggende og meningsfulle aktiviteter å fylle fritiden sin med? Rådmannen forfekter at det må reduseres på tjenester for å komme innenfor en økonomisk forsvarlighet, men vi må alikavel etterspørre den faglige begrunnelsen. Konsekvenser i kuttene er jo at innbyggerne mister tilbud og ansatte kan bli oppsagt! Som fagforening er det dette som bekymrer oss!

3.3.4 Helse, pleie og omsorg

-       Reduksjon i tjenesteomfang ved flere spesifiserte avdelinger… Umiddelbart tenker vi at administrasjonen v/rådmann må ha en bred og langvarig utdannelse bak seg, for å kunne gå inn og faglig vurdere behovene og så komme med kuttordre ved hver enkelt avdeling, det er ikke synligjort, i dokumentet, om forslagene kommer fra selve avdelingene.

-       Vi ser at det er foreslått å fjerne en 100 % hjemmel fra rus/psykiatri, for så og overføre disse midlene til økonomiavdelingen. Hvilken begrunnelse er det for å fjerne stilling? Hvor er den faglige begrunnelsen på at man ikke har behov for alle ansatte innenfor rus/psykiatri? Vi vet jo at de fleste som mottar disse tjenestene ikke er de som roper høyest i skogen, betyr det at den som tier samtykker og da er det greit å kutte? Vi ser jo at det finnes en begrunnelse for hvorfor man trenger en stilling ved økonomiavdelingen, men ingen konsekvensvurdering ved å fjerne stilling ved rus/psykiatritjenesten

-       Tiltaket om å fokusere på gruppetilbud i Fritid og avlasting er godt, dette er et tiltak som flere får nyte godt av, så vel faglig som økonomisk. Vi vet at gruppetilbud her vil øke det sosiale aspektet og bidrar så til å gi en meningsfull fritid.

-       Reduksjon av stilling til Fritid og avlasting kan ikke være annet en skrivefeil, denne 10 % er vakant og menes vel å opprettholdes ubesatt til stillingsinnehaveren er tilbake?

-       Frivilligsentralen er foreslått å være vakant. Vi etterlyser konsekvensen av det. Hva vil skje med de statlige midlene vi mottar, som er større en kommunens andel?  Vil vi tape mer en vi tjener? Er produktivitetsvurderingen av kommunens resursandel vurdert?

3.3.7 Plan – og drift

Ved første øyekast så ser det ut til at etaten er planens ”vinnere”, men om man studerer dokumentet så ser man at det ikke er tilfellet. Denne etaten får lagt inn flere nødvendige tiltak, økt utgift, men i tillegg så opplever driftsetaten å ha store forventninger på seg og har påpekt sitt behov for å håndtere etterslep Flere kutt som allerede er gjort belyses ikke i dokumentet, vi ser ingen faglig vurdering av etatens omfang og de utførte besparelsene nevnes ikke.. finnes det en konsekvensutredning?

-       Vi leser i teksten at det er redusert med to vaktmesterstillinger (naturlig avgang?), uten at kostnaden og konsekvensvurdering er belyst. Vi påstår at en slik reduksjon av personell er en stor reduksjon i vaktmesterstaben og konsekvensene på sikt vil nok ramme vedlikehold mest, da lovpålagte tjenester prioriteres.

-       Renholdstjenesten er kraftig redusert. Man har kuttet ned renholdstjenesten til et minimum uten å se på den langsiktige konsekvensen ved det. Renholderne gjør det de kan for å nå over store arealer på kortere tid, vikarer ikke tas inn, naturlige avganger erstattes ikke, men fordeles på de som er der. Det er bare å se på bygningene rundt omkring, så ser dere konsekvensen; Toaletter prioriteres, man konsentrerer seg om det som er et absolutt minimum, er det slik det skal være?

Kommunestyret har vedtatt å selge flere kommunale bygg, noe pga mangelfull vedlikehold i form av renhold og oppussing, de reduksjonene som allerede er utført innenfor drift er ikke konsekvensvurdert, men vi påstår at konsekvensene er ganske så synlige og åpne, det er bare å se seg rundt, sand, støv, flekker og lukt, kanskje vi må selge ennå flere bygg om nye 10 år..

Ettertanker:

Om vi går i dybden og ser på alle reduksjoner og kuttforslagene som rådmannen har foreslått i økonomiplan 2013-2016, så ser vi mangelfullhet når det kommer til gode faglige vurderinger. Stor uro i kommunens avdelinger har kanskje svekket det faglige grunnlaget, som bør og skal råde grunnen? Vi etterlyser flere alternativer og konsekvenser med tiltakene. Vi opplever dokumentet som heller mangelfull på faglige vurderinger. Det reduserer dokumentets drøftingsgrunnlag og i forlengelsen også som beslutningsgrunnlag.

-       Vi lurer på hva Helhetlig styring betyr? Er dette et ord som favner det meste uten å spesifiseres?

-       Er vi på vei til å spare oss til fant? - Hvor blir det av mulighetene ved utgift til inntektservervelse?

-       Symboleffekten ved administrativ og politiske føringer er stor; lederlønnsøkingene (adm. og politisk) er svært stor, dette legger folk merke til.. ansatte som tar økonomiutfordringen alvorlig og sparer, bruker privat utstyr, gjenbruker og forsaker mye opplever urettferdighet når for eksempel politikerne innvilger seg den årlige julemiddagen – med disse eksemplene mener vi at vi alle må trekke i lag og våre øverste arbeidsgivere må gå foran og vise vei.

-       De ansatte er førstelinjetjenesten, det er de som først må svare på kritikken for reduserte tjenester, hva skal de svare, når de selv lider under reduksjonene?

-       Vi må ha større fokus på inntekter og inntjening og inninnhenting av inntekter er viktig.

Det vi synes er positivt er at man skal redusere bruk av konsulenttjenester. I de fleste tilfeller vil bruk av egne ansatte være rimeligere en å bruke eksterne konsulenter.

Private helsetjenester bør hentes tilbake fra privat foretak og utføres av kommunen selv.

Arbeid med sykefravær bør ha et stort fokus, der er det miljøforbedring og økonomi besparelse å hente frem. Fagforeningene har tilbudt seg å hjelpe med dette arbeidet, sammen er vi mangfold!

Vi ser med bekymring på alle kutt tiltakene som foreslås, i gode tider ble det opprettet flere tjenester og da stillinger og nå skal det tas ned. Vi ser med beklagelse på at det er de ansatte som blir mest utsatt i økonomiutfordringene.

Vi mener at ved å håndtere tjenestes selv, uten ekstern hjelp, kan vi spare penger.

Vi mener at å jobbe med sykefravær, vil vi få økt nærvær fokus og bedre økonomiforvaltning.

Vi mener at å fokusere på inntekt og innhente midler vil gi oss større økonomisk romslighet.

Vi mener at å redusere på ansattenivå, vil skape flere sykemeldinger, vikarbruk og overtidsbruk, det sparer vi ikke penger på.

Vi mener at vi i felleskap, jf vår felles Hovedavtale, kan skape gode løsninger for fremtiden, det er ved samhandling og samarbeid vi kan finne rett retning videre.

Retten til medbestemmelse i lov- og avtaleverk har ikke kommet av seg selv. Det er et resultat av en samfunnsmessig kamp for å styrke de ansattes og innbyggernes demokratiske rettigheter. Vi har rett til å være med og påvirke beslutninger som er avgjørende for våre liv, ansatte også ofte har den beste kunnskapen til å kunne forbedre arbeidsprosessene.

La oss alle dra lasset, men sammen og på en felles forståelse og basert på den faglige begrunnelsen, ikke bare økonomiske beslutninger!