Misliker vedtatte vegnavn

Er helt enig med Harald Ryeng i at etablerte vegnavn bør brukes. Vil man finne på nye navn må ikke disse nye navnene fortrenge de etablerte helt og holdent. Men stå sammen med de etablerte navna. I dette tilfellet finner kommunen på nye ukjente norske navn på områder som har etablerte navn fra før. Navn som er vernet i stedsnavnsloven. Ved og ha en navnekonkurranse for og finne nye navn på steder som har navn fra før: Navn som er i bruk.
Vil minne om hvordan de norske stedsnavnene er framkommet: Man måtte bruke norsk for og få papirer på jorda si , og den jorda måtte ha norsk navn. En rekke gårdsnavn som er ukjente for befolkningen oppsto. Oppfunnet av jordforvaltninga.
Ser som eksempel for Skibotn at veinavn 69, på Suoinu,er satt til Nyheimveien. 
William og Anna bodde på Suoinu. Paret døde barnløst og en av Annas slektninger i Stavanger arvet gården som ble nedlagt, og har foreslått, "Nyheimveien". Myra rundt heter Suoinujänkkä, Elva forbi heter Suoinunjoki, Suoinuelva, også på norsk. Den elva kommer fra Suoinoorta i fjellet og renner over Suoinuntörmä/bakken, Mot Suoinu- gården. jamfør . http://www.kvenskestedsnavn.no/stedsnavn/view/5321 Samisk form av Suoinu er Suonju. William brukte kvensk. Forslaget om suoinu/suoidno som navn på veien førte ikke fram . Vi som beiter med sau der bruker det navnet, og husstandene langs veien er samisktalende .Så skal stedet offisielt fornorskes med et for oss helt ukjent navn som nettopp ikke er basert på lokal bruk, men tvangsfornorskning. Det er generelt kommet en rekke forslag fra kvensk hold til veinavn i Skibotn som ikke er tatt til følge.
For og sitere en saueeier : "det er den siste lille biten av vår identitet kommunen nå tar fra oss".

De kvenske navnene er veldokumenterte og en stor del av dem ligger ute på internett på adressen http://www.kvenskestedsnavn.no/. De framkommer også på kart av nyere dato.

Disse navnene er rettslig beskyttet . https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1990-05-18-11?q=stadnamn I §9 andre ledd heter det:
«Samiske og kvenske stadnamn som blir nytta blant folk som bur fast på eller har næringsmessig tilknyting til staden, skal til vanleg brukast av det offentlege t.d. på kart, skilt, i register saman med eventuelt norsk namn.»
Og i § 1 heter det:
«Lova skal sikre omsynet til samiske og kvenske stadnamn i samsvar med nasjonalt lovverk og internasjonale avtalar og konvensjonar. «

Vi var ikke kjent med at de kvenske veinavnene skulle inn som «forslag» sammen med de norske. Som et slags show a la «idol» hvor navnet med flest stemmer går videre i konkurransen.
Trenger ikke dra lenger enn til Kilpis for og se gatenavn på flere språk. Slik det er vanlig i områder med tilsvarende flerspråklig historikk i Europa.

I følge telefonkontakt med departementet er det feil at matrikkelforskriften oversttyrer loven. Det er motsatt. Loven går foran.