Hvem skal slå seg sammen med hvem?

 I løpet av ei firetimersøkt fikk politikerne både presentert utredningene som er gjort om de ulike alternativene og senere debattert mulighetene og utfordringene. På møtet presenterte PWC alle utredningene som er gjort om kommunesammenslåing og som berører disse tre kommunene.

For Storfjord sin del er disse alternativene utreda:

1. Sammenslåing med Lyngen, Balsfjord, Karlsøy og Tromsø
2. Sammenslåing med Kåfjord og Lyngen.
3. Storfjord består som egen kommune.

Og i dag er det bare én ting som er klart, og det er at det meste er uklart.

For: Kåfjord er prinsipielt imot kommunesammenslåing og vil styre kommunen sin sjøl, slik de har gjort siden 1930. Lyngen er for sammenslåing, og også Storfjord er positiv. Men her skal det være ei folkeavstemning om saken, ifølge ordfører Knut Jentoft.

Det er heller ikke klart om det kun er de tre alternativene som er utreda som er de eneste aktuelle. Ei heller at nåværende kommunegrenser skal være retningsgivende for hvor grensen til en nabokommunen skal gå. Solveig Sommerseth (TPL) kunne for eksempel tenke seg at Kåfjord og Storfjord slår seg sammen med indre deler av Lyngen, den delen som ligger sør for Pollfjelltunnelen.

– Kommunereformen er ikke tilpassa våre forhold. Den er tilpassa små kommuner med tett befolkning slik det er på Østlandet. Vi har det motsatte forholdet hos oss: Kommuner med stort areal som er tynt befolka, framholdt han.

Hovetillitsvalgt for Fagforbundet Storfjord, Roger Sommerseth, var i sitt innlegg opptatt av at debatten om kommunesammenslåing tas ut av møterommene der politikerne er samla og ut til folket. (Det får DU anledning til i kommentarfeltet nederst i artikkelen (red.anm.).

Ett av temaene som ble berørt på møtet, er hvordan representasjonen fra de ulike distriktene skal ivaretaes etter ei sammenslåing, slik at alle distriktene blir representert. Fylkesmannen ved Asle Tveitnes gav et klart svar på det: Valgloven endres ikke ved en kommunesammenslåing.

Nå er det tid for forhandlinger kommunene imellom. Og tidsramma er knapp:
– Det virker som om departementet vil at vi skal ha halvparten av jobben gjort allerede før jul, sukka Kåre Eriksen (TPL).

Her er framdriftsplanen:
Høst 2016: Fylkesmannen (FM) i Troms oppsummerer status i Troms, utarbeider en egen vurdering av framtidig kommunestruktur, og oversender til departementet (KMD).
Vår 2017: KMD legger fram proposisjon med forslag til ny helhetlig kommunestruktur.
Juni 2017: Stortinget behandler proposisjon om ny kommunestruktur og lovproposisjon om nye oppgaver.
September 2019: Kommunestyrevalg til (nye) kommuner.
1. januar 2020: Sammenslåinger som ble vedtatt av Stortinget våren 2017 kan tre i kraft.

Hva mener du? Skriv hva du mener i kommentarfeltet under!