Historieløst

Det er veldig flott at kommunen viser fram sin trekulturelle fortid. Skiltingen vil til daglig synliggjøre for folket i fjorden deres etniske opprinnelse, selv om de i dag fremstår som en blandingsrase. Denne skiltingen kommer i siste øyeblikk, særlig for kvenene som har vært glemt og bortgjemt siden 1800-tallet.

Jeg tror heller ikke at noen vil skyte på skiltene, men jeg tror at mange vil reagere på rangeringen av navnene på skiltene på enkelte steder, og kanskje på stedsnavn som påstås å være samisk.

Jeg vil ta for meg skiltet på Oteren, ei bygd der jeg selv kommer ifra. Oteren er i dag et uomtvistet norsk område slik at det norske navnet er plassert øverst, tror jeg de aller fleste er enige i. At det samiske navnet kommer som nummer to vil nok mange i sam-og ettertid reagere på. Oteren var opprinnelig et kvensk bostedsområde, først som et sommersæte, og fast bosatt fra ca. 1780-årene av Ellen Michelsen og Peder Rastesen med barne Anne og Hans. Dagligspråket var dengang kvensk, men disse folkene var flerspråkelige.

Det var kvenen Michael Nelson Bellikka, bosatt på Keel Eng(Dalo) som ga oterenområdet navn i 1743 til grensekommisær major Peter Schnitler under en grenseeksaminasjon om grensen mot Sverige. Michael(Mikkel) kalte områdene rundt Otertinden for Saukos fordi det var så mye oter i elvene i området. Saukos er beslektet med det finske navnet for oter, Saukko. Saukkonen er derfor ikke et direkte feil kvensk navn på stedet fordi kvensk språk består av ca. 85% finsk. Man må også ta i betraktning eventuell skrivefeil av Schnitler, slik at dette stedsnavnet er det ikke noe å strides om.

Čávkkus kan man ikke kalle et samisk stedsnavn på Oteren. Navnet kommer av lappenes forsøk på å uttale det kvenske navnet Saukos. S er blitt til Č, utt; som en tsj lyd. Det nordsamiske navnet for oter er čeavrris. Om Čávkkus noen gang er innarbeidet som stedsnavn for Oteren, er høyst usikkert. Muligens var det et navn som ble brukt i en snever krets. Gårdsnavnet for Oteren var opprinnelig Oterodden. Dette navnet ble brukt som stedsnavn av etnografen/lappologen Just Qvigstad så sent som i 1927, da han fikk Efraim Pedersen, bosatt på Oterodden til å fortelle samiske sagn og eventyr. 1920-årene var midt i det man kan kalle “en samisk periode” på Oteren, og selv da ble ikke Čávkkus brukt som stedsnavn.

Etter min mening har Oteren ikke noe samisk stedsnavn, og hvis stedet skulle ha det, burde det stått nederst på skiltet fordi lappene ankom stedet etter kvenene. Skiltet på Oteren gir et uriktig signal om bygdas tilblivelse. Det svever en kunnskapsløs ånd rundt skiltingen.