Historieforfalsking

Jeg har lagt merke til at samiske stedsnavn er oppført som nummer to på de stedsnavnskilt som kommunen førte opp midt i mørketida sist vinter. For å unngå navnforvirring vil jeg opplyse at begrepet same kom først i vanlig bruk her i landet på 1970-tallet. Her i Troms ble de kalt lapper eller fjellfinner tidligere. De danske embedsmenn kalte også kvener som søe-finner. Hvilken begrunnelse har kommunen lagt til grunn for denne rangeringen av navnene siden kommunen ikke er medlem av det samiske språkforvaltningsområdet? Lappene utgjør bare en ubetydelig del av Storfjords opprinnelige befolkning, og selv senere inngifte med samer er ubetydelig. I Storfjord er det heller ikke gjort arkeologiske funn etter en tidligere samisk befolkning. For et par år siden prøvde Sametinget å få dokumentert et samisk bosted i kommunen, det såkalte Augusthuset på Berg, men det viste seg også å være kvensk. Et steds historie begynner med en fast befolkning, og at det deretter skjer en utvikling. De tidligste opplysninger om Lyngenfjorden har vi fra svenske skattelister fra slutten av 1500-tallet. Her er ikke Storfjord nevnt som et skattested, og Lyngenfjorden hadde bare norske- og kvenske navn. I sjøfinnemantallet fra 1601 opplistes 50 skattemenn i hele Lyngenfjorden. Etnisiteten til disse menneskene ble ikke oppgitt. En opptegnelse av sjø-og fjellfinneskatt i Tromsø len i tidsrommet 1611-1646 viser til tre skattemenn i Skibotn. Disse må man anta var fjellfinner med sommeropphold i Norge, og med fast bosted i Sverige. Skoskatten av 1711 lister opp 45 personer i Lyngenområdet, hvorav en er betegnet som fjellfinn, i ytre Lyngen. I Storfjord betalte 3 personer skoskatt, bosatt i området fra Stubeng til Storeng. Matrikuleringen av de såkalte «Finnerydningene» i Storfjord i 1723 viser at disse tre familiene var kvenske, fra Tornedalen. Hans Person Kauvosaari, Olle Gunderson og Olle Johanson Tornberg. Hans Person Kauvosaari med familie fra Matarengi i Øvre Torneå, er de første kjente personer som har bosatt seg i Storfjord, på Stubeng ca. år 1685. Olle Gunderson og Olle Johanson vil jeg anta kom samtidig med Hans. Deretter kom Mickel Bellikka med familie i 1715 og bosatte seg på Kileng, og Olle Olson Qven bosatte seg på Skibotn. Hatteng ble bosatt på 1730 tallet av Nils Bellikka, og Horsnes ca. 1760 av Clemet Hansson og kona Helena Michelsdatter. Dermed var nåværende Storfjord kommune bosatt at kvener, fjorden rundt. Så sent som i 1743 måtte grensekommisær Schnitler hente lapper fra Enontekis for å få vite om lappenes synspunkter om grensen mot Norge. De mente at lappenes land mot Storfjord hadde sin grense ved Signalnes oppe i Signaldalen og ved Rovijok oppe i Skibotndalen. Det fantes bare noen få inngifte lappejenter i Storfjord dengang. Misjons skolemesteren i Lyngen Arne Nideros kunne i 1743 telle opp kun 6 lappiske menn bosatt i hele Lyngenfjorden. Fjellfinnene kom fra svensk Lappland og holdt til i fjellene i Lyngenområdet om sommeren. De kom ikke til ham og han visste ikke hvor de holdt til. Peter Østberg, som var skatteoppkrever for eieren av Tromsøgodset klagde over at fjellfinnene i Lyngen ikke betalte skatt for å sitte på fjellene, og de tyvfisket i fjorden. Den lappiske innvandringen til Lyngen startet for alvor først i slutten av 1700-tallet. Den var forårsaket av uår og nød i fjellene. Ved folketellingen i Lyngen i 1801 finner jeg en sikker samiske bosetningen oppe i Kitdalen, og to i Skibotndalen. Det nytter ikke å se etter i kirkebøker og folketellinger for å finne menneskenes riktige etnisitet. De er feilførte av folketellerne og prestene. Man må ty til slektsgransking for å finne fram til riktig etnisitet. Ved folketellingene i 1801 er alle kvenene og deres etterkommere i Storfjord, oppført som «lappefolk». Jeg frykter nå at politikerne i Storfjord vil føre det samiske navnet opp som nummer 2 også på kommuneskiltet og annen logo kommunen har. Det vil være en fullstendig forfalsking av fjordens fortidige- og nåværende historie. Gjør man ikke de riktige vedtakene fra første stund, vil det bli vanskelig å få rettet dette opp senere. Et grelt eksempel på dette har man nylig fra Olderdalen ute i Lyngen. Der oppdager befolkningen at tidligere kvenske navn på nye kart, er blitt oppført med samiske navn. Klage til kartverket førte ikke fram. Det ville bli for dyrt å rette opp dette på alle kart. Jeg har tidligere skrevet en artikkel om at kvenske stedsnavn ikke skulle nedtegnes på kart i Norge. Den første instruksen om dette kom i 1886 fra Norges geografiske Oppmålinger, og den andre kom så sent som i 1937 fra Forsvarsdepartementet. Når man kjenner til historien, er det fullstendig uvirkelig å se at politikerne enda i dag handler som om de skulle ha bind for øynene. Det synes som de vet lite om fortiden. Her har Storfjord kommune en gyllen anledning til å rette opp den tragiske kvenske profilen.