Historia gjentar seg
KOMMENTAR
VALGRESULTATET for vel ei uke siden var ingen overraskelse. Det bare bekrefter at demokratiet fungerer i den lille kommunen Storfjord, med knappe 1900 innbyggere.
Valgdeltakelsen var hele 75,6 prosent, skyhøgt over det traurige landsgjennomsnittet som havna under 60 prosent.
Inntil 2003 hadde Arbeiderpartiet hatt makta i kommunen i hele etterkrigstida. Maktposisjonen førte etter hvert til at arrogansen overfor mindretallet ble partiets særpreg.
I 2003 hadde velgerne fått nok, og sørga for at Senterpartiet fikk tillit ved valget. Sammen med Sosialistisk venstreparti styrte de kommunen såpass bra at tiliten ble fornya ved valget i 2007.
Men det skulle vise seg at også Senterpartiet ble for maktglade. Samarbeidet med FrP var nok ikke det SP-velgerne hadde forutsett, og i tillegg kom NAV-saken, der flertallet etter et benkeforslag trumfa igjennom at NAV skulle lokaliseres på Hatteng, og ikke på Oteren, som opprinnelig planlagt.
Velgerne gav uttrykk for sin misnøye ved valget i 2011, og dermed fikk Arbeiderpartiet på nytt sitte ved roret. Men ordfører Sigmund Steinnes og Arbeiderpariet hadde ikke lært noe. Råkjøret om sykehjemmet førte til at partiet sprakk, og velgerne demonstrerte.
Resultatet kjenner vi. Utbryterne fikk dobbelt så mange representanter i kommunestyret som moderpartiet. Dermed ble Steinnes-regimet det som til nå har hatt kortest regjeringstid i kommunen. «Flertallet bestemmer» er ikke alltid det beste slagordet.
Kommunestyret skal styre utviklinga i kommunen. Men det skal skje på vegne av innbyggerne, velgerne.
Om fire år får vi se om valgvinnerne denne gangen har vært flinkere til å lytte. Lytte til velgerne. Lytte til mindretallet.
