Flytting av sykehjemmet fra Åsen til Skibotn

Vi kan ikke godta at sykehjemmet skal flyttes fra Åsen som er midt i kommunen, til Skibotn som er i utkanten av kommunen.

Vi er enige i at vår lille kommune skal ha ett sykehjem, og det skal være midt i kommunen. Det er å overse folk fra Vestersia, Kitdalen og Signaldalen å flytte sykehjemmet slik. Det er 5 mil fra Rasteby til Skibotn. Det går ingen rutegående skyss internt i kommunen.

Mange av oss Sanitetskvinner har samlet inn penger til å bygge Åsen omsorgssenter som vi ønsket slik av hjertet. Ingen aner hvor mye arbeid vi har lagt ned for å samle inn penger i åresvis, til inventar, utstyr og utsmykking av Åsen.

Det er vårt ønske at Åsen skal bestå som sykehjem, og at det kan utvides fra 17 plasser til 20 plasser. Etter at hjemmesykepleien flyttet til Rådhuset, er det bare å innrede 3 nye rom i de ferdige lokalene.

Vi kan ikke forstå at det ikke tas hensyn til de lange avstander i kommunen for folk som skal besøke sine slektninger på sykehjemmet. Åsen ligger på en naturskjønn høyde med god utsikt over vår vakre fjord. Sykehjemmet i Skibotn ligger langt inni skogen med null utsikt. Hva slags trivsel er det?

Vi leste i avisa at det er så fin hage i Skibotn, og vi vil fortelle at det også er en kjempe fin hage på Åsen, og at det er lagt fine planer for en stor hage ved sykehjemmet med gangsti rundt bygninga, og stort hagefelt ved den gamle smia som er flyttet på framsida av sykehjemmet. Etter at gammelhotellet ble revet, er det stor plass til å utvide hageanlegget og omså utvide selve sykehjemmet.

Så sies det at folk fra Vestersia alltid har søkt til Skibotn. Og det er sant at det var slik i gamle dager da ferdselsvegen gikk til sjøs. Det var skøyter, sjarker eller robåter hos de fleste familier. I dag går ingen ferdsel sjøveien og det er ingen naturlige forbindelser å reise med fra f.eks. Vestersia til Skibotn.

Når vi først tar til ordet, så vil vi også si at Storfjord kommune har bygd opp en meget god eldreomsorg, der folk som ønsker det har mulighet til å bo lengst mulig i eget hjem. I media har vi hørt og lest at den nye samhandlingsreformen handler akkurat om dette. Men hva skjer i Storfjord?

Det investeres og bygges nytt, vi tror at hver rådmann skal ha sitt monument. Og for å betale alt dette som bygges, fjernes viktige og gode tjenester fra oss eldre folk.

Vi spør også: Hvordan kan Storfjord kommune, med så dårlig økonomi som vi stadig hører om, engang tenke på å bygge nytt sykehjem med 20 plasser når vi i dag har et stort og godt sykehjem på Åsen? Et sykehjem som i dag ligger nær helsehuset og legetjenesten som er vår trygghet.

Vi som skriver dette, vi sloss og kjempet nok for å få dette sykehjemmet bygd på Åsen.

 I november 2012 leste vi i avisa at ordfører Steinnes foreslo en slik utbygging i Skibotn. Vi leste at han inviterte folk til å diskutere dette forslaget men plutselig var dette forslaget vedtatt i kommunestyret i desember uten en eneste debatt. Etter hva vi forstår, har ikke Eldrerådet engang diskutert dette, og når vi spør ansatte, vet de ingenting. Skal ikke brukerne få si sin mening om en så stor og dramatisk forandring av eldreomsorgen? Har vi ingen rett til å uttale oss?

En gammel politiker sa at Storfjord kommune sin økonomi ble «ødelagt» da det ble vedtatt å bygge to sykehjem samtidig, ett på Hatteng og ett på Skibotn.

Vi mener dette vedtaket er å skape nye bygdemotsetninger igjen. Dette er virkelig å skape krangel om stedsvalg på nytt. De politikerne som ble valgt sa før valget at de ville hindre og begrave bygdekrangelen i Storfjord og vi trodde dem på deres ord.

Selv om ordfører Sigmund Steinnes kommer fra Skibotn, så krever vi at han skal arbeide like mye for alle innbyggerne og respektere alle bygder i kommunen. Det samme krever vi av hele kommunestyret i Storfjord kommune.

Til slutt vil vi fortelle at vi selvfølgelig er glade for at vi  har Møteplassen. Den er vår store glede i hverdagen, dagen vi ser frem til å møtes. Mange av oss bor alene. Vi holder helsa og humøret oppe ved å treffe andre mennesker der, kjøpe kaffe og noe å bite i, og ikke minst ha noen å prate med.