Etterlysning av regulering for sauegjerder Skibotn

 Helt siden 1975. Vi kan ikke sjøl gå ut i marka og gjerde inne Skibotn og veien på egen hånd. Dette må kommunen fremme i samarbeid med vegvesnet som nå er igang med veiutbygging. Her er vi kommet med mange innspill.

Hver eneste dag siden beiteslipp i mai har jeg kjørt rundt og fanget og samlet sammen sauer som er kommet til bygda og på veien. Fordi befolkningen ikke tolererer sauer.

Det ringer daglig inn telefoner med folk som klager over at sauene er på steder personene mener sauer ikke skal være. En sein vår og kaldt vær gjør at sauene ikke går til fjells men holder seg i lavlandet. I tillegg har saueholdet etter 2009 gått fram til det dobbelte etter at det først ble redusert med 82 % i tiårsperioden 1999-2009. Vi har nå over halvparten så mange dyr som det fantes før i tiden. I den tiden var sauene ofte på veien og i bygda. Ikke rart at saueholdet har gått så tilbake her men fram i Lyngen og Kåfjord. I Lyngen er det 12 000 sau på beite uten problemer. Vi produserer de beste lammene og de høyeste vektene på lam i hele Norge her langs Lyngenfjorden. I fjor hadde jeg 98% lam i toppklasse (over O) Dette tallet er mange steder 50% over O og snittet i landet litt over 70% over O. Så innenfor sauenæringen er det vi som har de beste mulighetene i landet. Dette forstår både Lyngen kommune og Troms Fylke.

Sauegjerder må reguleres inn i planer og sendes på høring mm. Det må settes opp ansvarsfordelinger og lages budsjetter. Lyngens kommunes planlegging for saueholdet er omfattende som et eksempel. I Balsfjord likeså. Balsjord Landbrukskontor etter at dem overtok kontoret i påpekte Storfjord at det ikke er gjerder og det må vi prøve å få gjort noe med. I Balsfjord er det jo også gjerder. 

Kjører man gjennom Skibotn og ser 10 sauer klager man gjerne til saueeieren. Man ser bare en brøkdel av sauene som er i området. Det er snakk om rundt 1000 dyr totalt med lam. 

Her er mye vi i saubeitelaget kan være med på men det er kommunen og vegvesenet som er reguleringsmyndighet og sitter på ansvaret . Når barn er på veien - eller sauer er på veien. Barna og sauene i Skibotn befant seg langs veiene her lenge før den første bil ble oppfunnet.

Det henstilles også at dersom landbruksområdene i Skibotn blir gitt tillatelse til å bebygges av folk som ikke driver jordbruk. Da må kommunen informere om gjerdeplikten mot sau og at man er ansvarlig for dette selv. At man ved slik bebyggelse blir nabo til sauer. At beiteretten begynner der tomta slutter og vil man ikke ha besøk må man gjerde. Vi er ikke interessert i en stadig nyrekruttering av folk til landbruksområder i Skibotn som blir rasende ved synet av sauer. "Landbruksområde" , det ligger jo i ordet at her kan det dukke opp sauer. Så dette er områder hvor sauer er tiltenkt og oppholde seg hvis andre interesser ikke har gjerdet dem ute. Hyttefelt mm kan representere nye personer som ringer oss og klager på at det fins husdyr. Dette er ødeleggende for næringen. 

I Skibotndalen er det også en søppelplass hvor sauen har tatt tilhold inne i gjerdet. Her må kommunen få på plass hvilken plikt det er og holde sauene ute fra et slikt miljøforurenset område. Så lenge det er fri tilgang på matrester hele natten på søppelplassen vil sauene ikke gå til fjells men holde seg nede i dalen. En av de som beiter på søppelplassen ble påkjørt og drept av et vogntog i går. 

Hele denne situasjonen er det behov for overordnede grep fra reguleringsmyndighetene. Sauenæringen har fått løst slike utfordringer over hele landet og i nabokommunene. Vi i saubeitelaget  søker årlig  om midler men får avslag på grunn av at midlene går til beitelag i kommuner med godkjente gjerdeplaner.