Er tida inne?

Av Daniel Nilsen Takvannsbukt, kommunestyrerepresentant for Storfjord AP

Urettferdig, usosial, vanstyre,  løftebrudd og enda mer urettferdig.  Ordene som beskriver den er mange.

Like fullt må den løftes frem til diskusjon i partigrupper, rundt middagsbordet, på butikktrappa, i kommunestyret og overalt hvor innbyggerne i Storfjord ellers er.

Eiendomsskatten.

DanielNilsenTakvannsbukt
Artikkelforfatteren Daniel NIlsen Takvannsbukt.

I forrige uke rykket en kjent politiker for Storfjord Høyre ut og etterlyste samvittighet og ansvar blant politikerne i Storfjord. Dette var klokt og helt på sin plass. Storfjord kommune er nå i en situasjon der alle tiltak bør vurderes. Kommunen ligger med økonomisk brukket rygg og like sikkert som jula kommer innkjøpsstoppen hver høst. 

Dette er noe politikerne må drøfte og det er noe innbyggerne må drøfte. Hvor lenge skal vi spare på blyanter og viskelær, la bestemor Sofie være hjemme -  selv om hun burde vært på et omsorgssenter, ikke forsyne drift og IKT med de ressursene de trenger, veivedlikehold og slik kan det fortsettes. Kan politikere med god samvittighet la være å se på alle inntjeningsmuligheter? 

I posisjon eller ikke. Ansvarlighet må komme først.

 

Politikere må være ansvarlige og det må resten av innbyggerne også være. Ta det opp til diskusjon. Kanskje blir det fem til femten sure tusen i året. Det er minst like surt dersom man ikke har penger til nye skolebøker, sårt tiltrengt vedlikehold av veiene eller en verdig alderdom for våre eldre.

Vi kan kalle det en dugnad av innbyggerne i Storfjord - for innbyggerne i Storfjord?

 

 

Eiendomsskatt vil i seg selv ikke løse noen problem. Eventuelle penger fra dette kan settes til å betale underskudd. I så måte vil kommunen ha pengene som nå går til å dekke underskudd til disposisjon. Selv om kommunen da venner seg til å ha mer penger kan Storfjord kommune bestemme seg for eiendomsskatt i for eksempel fem år. 

 

Så kan det fordeles skyld og elendighet i det vide og det brede. Forrige regime eller nåværende regime. Det må være likegyldig. Situasjonen er som den er. Ut i fra det må vi handle.

Vi må tørre å ta diskusjonen om egen økonomi kontra fellesskapets interesser.

Kanskje kan vi igjen kjøpe skolebøker og gi bestemor Sofie en trygg hverdag på omsorgssenter?

 

Nå er tiden inne for å ta diskusjonen i Storfjord, og kanskje er tiden inne?