Dugnad eller godtgjøring?

Fra kommunestyrets talerstol har jeg stilt dette spørsmålet da kommunestyret behandlet saken om politikergodtgjøringer i siste K-styremøte. Jeg synes spørsmålet er berettiget. 

En kommune er organisert gjennom en administrativ del, og en politisk del. Det skal ikke -, etter min oppfatning, være slik at kommunens administrasjon skal være ansett å gjøre en jobb som kvalifiserer til å avlønnes etter regulativ og faste tariffer, mens politikerne skal utføre et arbeid for «sukkertøypenger» og med preg av dugnadsånd. Selv etter de godtgjøringsjusteringer som er foretatt nylig er andelen av politisk dugnadsånd fortsatt betydelig. 

I tillegg til de faste møtene som politikere blir innkalt til på dagtid, og som godtgjøres med tapt arbeidsfortjeneste og møtegodtgjøring, medfører politisk virksomhet, for de fleste av politikerne, mange forberedelsesmøter, timer i telefon, kjøring til og fra et eller annet sted, skrivearbeid foran ett eller annet tastatur, i løpet aven årsperiode. Alt dette utført, som regel på ei tid av døgnet, som for de fleste kalles fritid. Arbeid som går på bekostning av fritid er å betrakte som overtidsarbeid for de fleste. 

Formannskapets medlemmer skal pr år motta kr 33.463,-. Beløpet er ei moderat god månedslønn for en arbeidstaker. Det utbetales ikke feriepenger av beløpet. (Kommuneloven åpner for å yte feriepenger av godtgjøringa). Fordeler vi denne års-godtgjøringen på tolv måneder er det ingen som får meg til å kjenne ubehag av å motta dette beløpet fra den kommunen jeg forsøker å vise et engasjement for. Dette engasjementet kaller jeg arbeid på lik linje med f eks ordførerens arbeid, som også er politiker. Derfor er jeg glad for at lønn til alle politikerne og deltakere i råd og utvalg i Storfjord nå reguleres i takt med ordførerens lønn uten opphør av tilfeldig regulering. 

Jeg er glad for at flertallet i K-styret har innsett at vi ikke kan betale politisk arbeid med knapper og glansbilder. Dessverre har politikere et tilfeldig og ikke eksisterende avtaleverk for sine godtgjøringer. Kommuneloven § 42 sier noe om godtgjøringer, men er alt for upresise. Det er ingen som spør om hvorfor en politiker i Tromsø nødvendigvis skal være vurdert (i noen tilfeller) til å motta dobbelt så mye i godtgjøring som en politiker i Storfjord? 

Følgende står å lese i kommuneloven: 

Reglement for godtgjoring og størrelsen på godtgjoringen bør i hovedsak være kjent for de folkevalgte når kommunestyret konstituerer seg. Den politisk valgte skal kunne ha oversikt over hvilke privatøkonomiske vilkår vedkommende får ved å la seg velge til ulike ombudsopp gaver. 

Hvis det som står i kommuneloven er bakgrunnen for interessen for politikergodtgjøringer synes jeg oppslag i nyhetsbildet om dette er på sin plass. 

Skal vi rekruttere nye politiske generasjoner er vi nødt til å yte godtgjøringer for politisk arbeid etter normer som tilsvarer kommunal administrasjon. 

Om politikere ikke alltid gjør det politiske arbeidet i en retning som alle er enig i, får være en annen debatt, utenfor spørsmålet om godtgjøring.