Den stille kampen

Nå dukker det opp igjen en ny Susanne fra Manndalen i Kåfjord i et nytt sameprogram med utgangspunkt ved juridisk avdeling ved Universitetet her i byen. Denne gangen har universitetet alliert seg med NRK for endelig å kunne dokumentere fakta om samene som det populærvitenskapelige magasinet Ottar ikke greide med sine artikler»Hvem kom først». I seks programmer hver torsdag framover skal vi få se den elendige behandlingen samene er blitt utsatt for her i landet.

Samene har som kvenene blitt utsatt for en hardhendt fornorskningspolitikk som startet i 1848, og  varte til 2. verdenskrigs begynnelse. Historien har vist at fornorskningspolitikken gikk hardest ut over kvenene fordi de var ansett for å være et folk som kunne alliere seg med finnlenderne og gi dem adgang til  våre nordområder. Samene ble ansett for å være et lite og tildels nomadiserende folkeslag som ikke kunne bidra i en slik sammenheng. Selv om kvenene har lidd en mye verre skjebne enn samene, har norske myndigheter hittil gjort lite for å hjelpe dem. Den samme holdningen møtes kvenene med fra Universitetet i Tromsø og fra NRK. Ved Universitetet har det hittil ikke vært ansatt en kvensk professor eller amanuensis. Kvensk språk er ikke en prioritert sak ved Universitetet, mens man derimot har en stor samisk avdeling der. Og NRK har heller ikke daglige kvenske sendinger på TV slik samene har, eller lager TV-programmer om kvenene. 

Situasjonen i dag er at samene i Norge har fått sitt eget ting, Sametinget i 1990. I 2014  har Sametingetet i Statsbudsjettet blitt gitt en bevilgning på over 403 millioner kroner som blant annet skal ivareta samenes språk og kultur til ca. 13.000 mennesker som stemte ved siste sametingsvalg. I Norge har vi fem minoritetsbefolkninger som samlet sett får 17.1 millioner kroner fra statsbusjettet. Det betyr at kvenene mottar til fremme for sitt språk og sin kultur ca. 3 millioner kroner til en befolkning som er anslått til å være mellom 30.000- 50.000 personer her i landet, dvs. 400 millioner mindre enn til samene.

I Manndalen i Kåfjord avholder sjøsamene årlig en urfolksfestival kalt Riddu Riđđu. Denne instutisjonen får i 2014 en bevilgning over 2 millioner kroner fra Sametinget. I tillegg har Troms fylkeskommune bevilget 600 000 kr. til gjennomføring av selve festivalen. Samlet mottar institusjonen Riddu Riđđu 4 millioner fra det offentlige.  I nabokommunen Nordreisa har kvenene sitt kvenkultursenter, Halti. Senteret holder også hvert år en kvensk festival som heter Paaskiviikko. Til denne festivalen bevilget Tromsø fylkeskommunen 70.000 kr i 2013, dvs. 530 000 kroner mindre enn til Riddu Riđđu. Ikke rart at samene sier at de har fått på seg “ gullbuksa med gullbilletten” siden de kan være norske den ene dagen og samisk den andre og slik få økonomiske goder fra begge sider. Samtidig løfter de ikke en finger for å hjelpe kvenene som sliter tungt med å gjenreise sitt språk og sin kultur. Samene opptrer nå like diskriminerende ovenfor kvenene som de nå anklager norsk myndigheter for å ha gjort mot dem. Samene har fått sin urfolksstatus i 1990 fordi de befant seg i Norge i 1751 da grensen mot Sverige ble fastsatt, men da befant også kvenene seg her. Kvenene bør nå reise krav om å bli godkjent som urfolk for dermed å oppnå å bli likebehandlet.

I det første programmet av «Den stille kampen» fikk vi høre Susanne F. Skogeng fortelle om seg og sin hjembygd Manndalen i Kåfjord.

De første navn på Kåfjord er norrøne som viser til en liten og trang(kofa) fjord, eller at den ligner på en (pil-kog) hektet på Lyngenfjorden. Fra svenske skattelister på 1500-tallet er fjorden nevnt som Kaivono, som er kvensk. Samiske navn i Kåfjord dukker først opp i Friis sine etnografiske kart fra 1861. Kåfjorden hadde ikke samisk navn dengang. Mandalen ble nevnt som Olmmaivággi, som er en direkte oversettelse fra norsk til samisk, olmmái= mann og vaggi = dal. Manndalen er første gang nevnt som Mandall rundt år 1600. Det samisk navnet Gáivona for Kåfjord i dag, er et blandingsnavn mellom kvensk og samisk(etnolektisk). Dette samiske stedsnavnet er av ny dato og mange av fjordens beboere mener nok at samiske navn ikke skal stå øverst på kommunnale skilt. De mener at fjordens historie er blitt forfalsket. Slikt blir det bråk av.