"Den bitreste nød"

Hvilket løfte skal de innfri, løftet til velgerne om ikke å innføre eiendomsskatt? Eller løftet til de unge og eldre om en god oppvekst og en verdig alderdom? For det er det saka om eiendomsskatt kan kokes ned til i en sluttfase.

For det syns ikke å være mulig å innfri begge, iallfall ikke om man skal legge rådmannens budsjettforslag til grunn. Da gjenstår det å se om politikerne har funnet en annen veg opp av den økonomiske hengemyra.

I et kommunestyremøte i høst kom det fram at flere skoleelever måtte dele på ei lærebok fordi man ikke hadde penger til bøker til alle. Fra talerstolen uttrykte flere politikere undring over at det kunne være så dårlig. Men det var det. Det var innført kjøpestopp fordi budsjettet var sprengt. Foreldre med barn på skolen fortviler på grunn av kutt i skoletilbudet. Og kutt i eldreomsorgen har skapt sinne og frykt hos mange innbyggere.

Hvorfor har kommunen så dårlig råd? Er det noe galt med organiseringa, som gjør drifta så kostbar? Det ville politikerne ha svar på, og bad i fjor rådmannen utrede alternative (les: billigere) modeller. Etter et ukjent antall dagsverk eller månedsverk kunne rådmannen legge fram en alternativ modell. Men kommunestyret forkasta forslaget, og vedtok at det meste skulle være som før.

Det var altså ikke noe galt med organiseringa, iallfall ikke internt i kommunen. Å slå seg sammen med andre kommuner kunne vært et alternativ, men kommunesammenslåing har til nå ikke vært aktuell politikk, og skaper ikke vellyd i så mange politiker-ører.

De politiske partiene svetter nå med å finne ut hvordan drifta av kommunen skal kunne finansieres - og det blir på et minimumsnivå, og onsdag blir det vedtatt hvem som skal betale.

Kommer regninga til deg og meg? Eller blir det fortsatt barn, unge og eldre som må betale?

I "de harde 30-åra" skrev daværende ordfører til Stortinget at i Storfjord råder den bitreste nød, og bad om det ble bevilga penger til sysselsetting slik at folk kunne få arbeid og tjene penger til det daglige brød.

I dag går tonnevis av det daglige brød på søpla når det er én dag gammelt, og vi har alle - iallfall de fleste - råd til nye, fine biler, bobiler, campingvogner flotte boliger og hytte i Kilpis eller andre steder, og råd til en eller flere sydenturer for året. Nøden er snudd til velstand. Det er neppe mange - om noen - som synes det er noe galt med det.

Og det er lett å forstå at vi vil beholde vår private velstand og protesterer mot å betale mer til fellesskapet. Iallfall hvis vi ikke ligger i ei sykehjemsseng og ikke får stå opp før langt ut på formiddagen på grunn av låg bemanning. Eller er skoleelev og må dele lærebok med to andre elever.

Den bitreste nød har flytta seg fra den private sfære til den offentlige.

For en politiker som ønsker gjenvalg  kan det bli skjebnesvangert  ved neste korsveg, valget i 2015,  å pålegge velgerne å betale mer til fellesskapet nå. Derfor tror vi dessverre at den bitre nød kommer til å prege den kommunale økonomien, også etter kommunestyremøtet onsdag.